Aftenpostens leder 20. august kan melde at "miljøet koster". Dette utdypes i en lengre artikkel i samme utgave med at Kyoto-avtalen vil forårsake en lang periode med høye strømpriser ("Dyr strøm lenge", 20. aug.). Artikkelen er basert på avhandlingen til stipendiat Odd Godal ved Universitetet i Bergen, som har undersøkt det internasjonale CO2-markedet; initiert gjennom Kyoto-protokollen med den hensikt å senke kostnadene forbundet med å redusere utslipp av klimagasser.Artikkelen er interessant, men upresis. Det virker som det internasjonale CO2-markedet er ansvarlig for økte strømpriser i Europa. Det er ikke riktig. Kyoto-avtalen innebærer at det skal opprettes et marked for handel med klimagassutslipp mellom landene som har utslippsbegrensninger. Markedsdeltagere er nasjoner, og handel omfatter flere klimagasser. EU (og Norge) har utover dette valgt å opprette et eget internt marked for utslippsrettigheter. Markedsdeltagerne er bedrifter i EU og markedet omfatter bare CO2, ikke andre klimagasser som metan eller lystgass. Dette markedet for CO2 er et virkemiddel for å oppnå de forpliktelsene som er gitt gjennom Kyoto-avtalen. EU kunne ha valgt andre virkemidler, for eksempel subsidier til energisparing og fornybar energi, eller utslippsskatter. Norge har opprettet et liknende, men uavhengig marked. Norge, eller Russland og Ukraina, som artikkelen også nevner, kan ikke selge sine utslippsrettigheter på EUs kvotemarked da EUs kvoter og Kyoto-avtalte utslippsrettigheter er to forskjellige produkter. Kvoteprisen, og dermed strømprisen i EU, er uavhengig av hva Russland og Ukraina gjør med sine utslippsrettigheter. Jeg tror ikke at politikerne visste at innføringen av et internt marked for handel med CO2 ville føre til en såpass stor økning i strømprisen, samt urimelig fortjeneste for kraftselskapene ("Profitt-effekten ikke planlagt", 20. aug). Det er samspillet mellom CO2-markedet og et liberalisert kraftmarked som fører til denne kraftige profittøkningen også for sterkt forurensende kull- og oljekraftverk. Alle bedrifter som deltar i markedet fikk delt ut gratis CO2-kvoter for 95 prosent av det forventede utslippet. Uten et liberalisert kraftmarked kunne ikke kraftselskapene oppnådd "marginalprisen" (prisen til den siste solgte kilowattime som inkluderer kjøp av CO2-kvoter), men bare en gjennomsnittspris som hadde inkludert kjøp av kvoter for 5 prosent av utslippet. Det vil si at uten et liberalisert kraftmarked ville økningen i strømprisen som følge av handel med CO2-kvoter vært cirka 5 prosent av dagens nivå. I Norge ville prisen være konstant, siden norsk kraftproduksjon ikke forårsaker utslipp. Det er derfor ikke riktig å si at Kyoto-avtalen koster, som Aftenpostens leder mener. 95 prosent av den kostnadsøkning som vi ser er kostnader forbundet med det valgte virkemiddel (hvor har lederskribenten tallet 95 fra?). En reduksjon i klimagassutslippene med den mengden forutsatt av Kyoto-avtalen hadde kostet mye mindre med andre virkemiddel. Det er EUs tåpelige regler samt en dårlig markedsdesign som fører til unødvendig høye kostnader.Jeg er skuffet over at EUs politikere og eksperter ikke kunne forutsi profitt-effekten av CO2-kvotemarkedet. Er det ikke vanlig å utrede effekten av ulike virkemidler og tiltak på forhånd? Jeg har lett etter tilsvarende akademiske studier eller andre utredninger om et CO2-marked for bedrifter, men jeg fant ingen. Klimaorientert forskning fokuserer enten på klimaendringer og konsekvenser av dem, eller støtter opp under teknologiutvikling. Det er veldig lite forskning på hvilke tiltak som bør gjennomføres for å redusere utslipp, hvordan det bør gjennomføres, og virkningene av slike tiltak. Jeg har selv forsøkt å få finansiering for slik forskning, men dette er ikke et prioritert område av Norges forskningsråd. Effekten av EUs klimapolitikk er sannsynligvis at kraftintensiv industri flytter sin produksjon fra Europa til verdensregioner som har to til tre ganger så store utslipp per kilowattime. Dermed vil EU oppfylle sin Kyoto-forpliktelse, men likevel bidra til å øke de globale klimagassutslippene. Dette må ikke skje! Med mye tung industri er Norge sterkere påvirket enn flere EU-land. Næringsministeren burde utrede mulige korreksjoner og alternativer til dagens kvotemarked og reise til Brussel med gode argumenter for å stoppe et dyrt regelverk som kommer til å skade både industri og miljø.
Professor Edgar Hertwich leder NTNUs Program for industriell økologi