Kirkens rolle."Det handler om at seks av Europas ca. ni millioner jøder ble industrielt myrdet i årene 1939-1945. Av ofrene var ca. en million barn." Slik innleder Berthold Grünfeld sitt innlegg i Aftenposten 26.9. der han fortsetter sin kampanje mot den katolske kirke. Selve saken er holocaust. Og Kirkens skyld er så tung at det for Grünfeld ikke synes å spille noen rolle å tillegge den ansvar også for det den ikke har gjort (som at Hitler ble rikskansler i 1933). Når man belyser årsakene og dermed ansvaret for nazistenes destruksjon av jøder, må også kirkene trekkes til ansvar. Men skal vi lære av historien, må man ikke bare se på årsaker, men også tilsvarende trekk - analogier - ikke minst i ettertiden. De tre dominante politiske ideologier under det 20. århundre, kommunismen, nazismen og liberalismen, har tross ulikheter bl.a. det til felles at de vil dyrke frem et idealt menneske: Henholdsvis sovjetmennesket, det ariske mennesket og det frie, myndige mennesket. De som sto i veien - det kunne være reaksjonære, klassefiender eller jøder, sigøynere og slavere - ble forfulgt, desimert og utryddet. I dag står liberalismen alene tilbake som historiens "seierherre". Hva hindrer realiseringen av liberalismens frie, myndige menneske med retten til å søke sin egen lykke? Det pekes på de undertrykkende autoriteter og hemmende fordommer, men også menneskets kjønn og avkom. Ved å gi den enkelte kvinne rett til selv å bestemme om det påbegynte mennesket i mors liv skal bli født, fjernes en viktig sperring for realisering av liberalismens idealmenneske. For at individenes frihet og lykke skal bli reell og almen, stiller stat og samfunn sitt avanserte helseapparat til rådighet. Det er forskjell på destruksjon av voksent og ufødt menneskeliv. Men i begge tilfeller er det menneskeliv som destrueres. Det er forskjell på nazismens spesifikt rasistiske og liberalismens individualistiske motivering for destruksjon av menneskeliv. Men lov om selvbestemt abort dekker også en rasistisk motivering hos individet. Nazistene bedrev rasehygienisk, men også mer pragmatisk motivert seleksjon av mennesker. Uansett etnisitet ble psykiatriske pasienter gasset i hjel. De belastet fellesskapet.Kombinasjonen av selvbestemt abort og fosterdiagnostikk har medført at fostre med stor funksjonshemning i urovekkende grad blir "valgt vekk". Vi er altså på vei mot et "renere" samfunn. Nazistene nyttiggjorde seg bl.a. jødenes hår i madrasser osv. Hos oss kreves det at spirende menneskeliv, som er blitt til overs ved prøverørsbefruktning, skal kunne brukes til forskning før det destrueres. I sin tur kan den farmasøytiske industrien ha fordel av forskningsresultatene. Nyaborterte fostre skal visstnok være særlig verdifulle for kosmetikkindustrien.Nazistene måtte bestemme hvem som virkelig var jøder og derfor uten livsrett. De opererte med halv- og kvartjøder. I dagens abortpraksis er det også avgrensingsproblemer. Skal også fostre som er 18 uker, fritt kunne destrueres? Slike analogiene, som kan forfleres, bedrer vår forståelse både av holocaust og den moderne abortpraksis. Men en slik erkjennelsesvei har lenge vært effektivt tabuisert. Å overveie analogier mellom nazistisk forakt for menneskeverdet og opphevelsen av det ufødte menneskelivets verd og livsrett, har vært sett på som "ufint" osv. Men alle oppegående mennesker er klar over analogiene. Grünfeld har vært en ivrig talsmann for selvbestemt abort. Nå har han det travelt med å gjøre Kirken ansvarlig for holocaust. Her er det noe som ikke henger sammen, for kritikken av Kirkens fortid rammer det han selv står for.