En uthulet norsk sjølråderett.I 1970-årene laget Sveriges Television en serie barneprogrammer med tittelen "Fem maur er flere enn fire elefanter". Disse populære og underholdende programmene drev kraftig gjøn med de store i verden på en måte som ga gjenklang både hos barn og annet småfolk. For det er jo faktisk helt sant at fem maur er flere enn fire elefanter og derfor rent matematisk også burde bety mer. Men som alle vet, kan man tross alt ikke helt se bort fra forskjellen i vekten mellom disse to dyrene.Jeg kom til å tenke på disse barneprogrammene da jeg her om dagen leste i en norsk dagsavis at man hadde kommet frem til at 81,7 % av rettsaktene som styrer Tyskland har sitt utspring fra EU; underforstått at tyskerne selv kun har innflytelse over 18,3 % av de lover og forordninger som styrer dem. Norge, derimot, fikk leseren vite, hersket suverent over 82,3 % av sin lovgivning. Bare 17,4 % av norske rettsakter stammet fra Brussel, ifølge samme avisartikkel. Konklusjonen synes å være at disse tallene avspeilet graden av selvbestemmelse i de respektive land. Mens Ola Nordmann var herre i eget hus, ble tyskerne hovedsakelig styrt fra "Brussel".Man kan spørre seg hvor betydningsfull denne type tall-lek er. Den mest grunnleggende feilen er selvsagt at det virker som man går ut fra at andre enn medlemslandene fatter vedtakene i Brussel. Selv ikke Tyskland antas å kunne påvirke disse vedtakene. I den norske debatten virker det som om man ikke alltid kjenner til at Rådet nesten utelukkende fatter vedtak enstemmig på bakgrunn av kompromiss som tar hensyn til alle medlemslandenes hovedinteresser. I tillegg til dette sammenligner man rent billedlig i denne statistikken maur med elefanter. Et stort antall av EUs såkalte "forordninger" dreier seg om EUs landbruksordning. Flertallet av disse forordningene kan med litt overdrivelse beskrives som EU-lovgivningens "maur". Selv om det dreier seg om rettsakter med umiddelbar virkning i medlemslandene, så regulerer de hovedsakelig detaljer i landbruksordningens ulike bidragssystemer. Det kan for eksempel være tilpasning av subsidiesystemene i forhold til svingninger i prisene på verdensmarkedet eller andre justeringer av teknisk art. Man bør også huske at selv om disse forordningene har direkte rettslig virkning i alle medlemsland, så er de på våre breddegrader ofte uten praktisk betydning, som når de for eksempel omhandler dyrking av vin, olivenolje, tobakk og ris.Direktivene er noe annet. Noe forenklet kan de beskrives som "elefantene" i EU-regelverket. Direktivene er rammelovverk og har ofte stor spennvidde; de kan av og til regulere konkurranseforhold i en hel sektor (for eksempel gass- eller tjenestedirektivene) og beskriver målsetningen man ønsker å oppnå. Det er så opp til medlemslandene å velge hvilken metode og nasjonal lovgivning som trengs for at hvert enkelt land skal oppnå dette resultatet. Direktivene brukes som oftest nettopp til å regulere det indre markedet, og flertallet av disse direktivene gjennomføres derfor også i Norge.Det blir dermed ikke påstått at Norge skulle være helt styrt fra Brussel. Landbruk og fiske er unntatt fra EØS, mens de øvrige sektorer av norsk økonomi styres av EUs lovgivning når det gjelder markedets spilleregler. Store politikkområder som for eksempel skatte-, sysselsettings- og sosialpolitikken, har knapt noe å gjøre med EU. Samtidig kan jeg konstatere at Norge på visse områder tilpasser sin politikk og sitt regelverk til hva som gjelder eller anbefales i EU, selv når det ikke foreligger noe forpliktelse. Dette gjøres ikke fordi Norge er unnfallende, men fordi de fleste grenseoverskridende problemene best løses på europeisk nivå.Jeg tror ikke det er meningsfullt eller mulig å forsøke å nøyaktig måle hvor mye EU-lovgivningen styrer medlemslandene eller EØS-partnerne som Norge. Det er ifølge min oppfatning i hvert fall helt poengløst - slik det er blitt gjort i norsk presse - å bygge argumentasjonen på mekaniske kvantitative beregninger. Fem forordninger er sant nok flere enn fire direktiver. Men denne banale konstateringen er like poengløs som det at fem maur er flere enn fire elefanter.