Steinar Lem i Framtiden i våre hender raser i Aftenposten 17. oktober mot avtroppende olje- og energiminister Thorhild Widveys politiske testament. Det er Widveys uttalelser om å utvinne mer olje og gass i Norge for å bidra til å dekke u-landenes behov de neste 25 årene som har falt Lem tungt for brystet.
Nøkkelfaktor.
Dagens høye oljepriser rammer u-landene hardt. Sikker tilgang på energi til akseptable priser er en nøkkelfaktor for å sikre økonomisk utvikling og redusert fattigdom i u-landene. Akkurat slik energi - først kull og senere olje og gass - og evnen til å utnytte denne, har vært en nøkkelfaktor for den økonomiske utviklingen i vår del av verden. Det er mulig at Lem og hans drømmere i Framtiden i våre hender ønsker seg tilbake til samfunnet før industrialiseringen - men for folk flest var dette et samfunn med utstrakt fattigdom og nød. Når man ser hvilken rolle tilgangen til energi har hatt i dagens rike land, hvilken moralsk rett har vi til å nekte u-landene det samme? Lem peker på trusselen som menneskeskapte klimaendringer utgjør for vår klode som følge av bruken av fossile energikilder. Det er riktig at utslippene av klimagasser utgjør en alvorlig miljøutfordring. Men fattigdom er det aller største hindret for å løse verdens miljøproblemer - enten det måtte være klimaendringer eller andre miljøutfordringer. Fattige mennesker har ikke råd til å tenke miljø på samme måte som oss. Fattigdommen gjør også at deres evne til å håndtere naturkatastrofer - enten disse skyldes menneskeskapte miljøproblemer eller ikke - er langt dårligere enn vår. Økonomisk utvikling er det eneste som kan hjelpe dem ut av denne situasjonen. I dette kan norsk olje- og gassproduksjon bidra gjennom å sikre landene tilgang på helt nødvendige innsatsfaktorer.
Symbolpolitikk.
Det Internasjonale Energibyrået (IEA) slår fast at selv om nye energikilder vil spille en noe større rolle i fremtiden, vil de klart viktigste energikildene også de neste 25 årene være de fossile energikildene olje, gass og kull. Lems alternativ - norskfinansierte programmer for å utvikle solenergi i fattige land - blir derfor i stor grad en dyr symbolpolitikk som ikke vil ha noen vesentlig betydning for å dekke de fattige landenes energibehov de neste 25 årene. Det er lett for drømmere som Steinar Lem å sitte mett og tilfreds her i vårt rike land og ta avstand fra mindre privilegerte mennesker i fattige lands forsøk på å nærme seg vårt velstandsnivå. Men om det er særlig moralsk høyverdig, er en annen sak.
Kommentarer