PÅ DAGEN I DAG for 87 år siden ble den første verdenskrig høytidelig avblåst, verdens hittil verste katastrofe var over. Men den langt mer alvorlige trusselen mot menneskeliv var i full blomst. Spanskesyken med om lag 50 millioner døde tok mer enn tre ganger så mange liv som verdenskrigen. Fugleinfluensaviruset H5N1 som muterte og skapte spanskesyken, blir nå igjen spredd rundt i verden. Heldigvis smitter den nå bare mellom fugler, samt ved direkte kontakt mellom syke fugler og mennesker, og ennå ikke mellom mennesker. Trussel ja, men er den overdreven? Ifølge WHO er det bare et tidsspørsmål om når H5N1 skifter ham, muterer, slik at den smitter mellom mennesker og vi får en verdensomspennende epidemi, en pandemi. At fagfolk bygger opp under sin egen betydning ved å peke på alvorlige kriser, er intet nytt. I 1976 brøt det ut en dødelig form for influensa i USA. President Ford slo full alarm etter råd fra det ypperste av ekspertise, inkludert nobelprisvinneren Jonas Salk, poliovaksinens far. Alarmen var falsk, og fadesen bidro til Fords valgnederlag.

En alvorlig sykdom.

Vi vet sykdomsforløpet godt. Fugleinfluensa er helt vanlig blant fjærkre i Sørøst-Asia, og smitter jevnlig over til mennesker der hvor dyr og mennesker bor tett oppi hverandre. Hvert år gir dette en mild influensaepidemi, hvert 30te år eller så blir det en større epidemi. Asia-syken i 1968 var den siste store i Norge. Når den generasjonen som ble immun fra den forrige er død, kommer det en ny stor epidemi. Det er derfor meget sannsynlig at en pandemi kommer, og det snart. Men vi vet ikke om det blir et mildt ubehag eller den største katastrofe som har rammet menneskeheten. I en vanlig influensaepidemi blir 25- 35% av befolkningen smittet, og dødeligheten er meget lav, omkring 0,1% eller omkring 1500 dødsfall i Norge, og mange av disse er eldre og syke. I spanskesyken var smitteraten den samme, men dødsraten rapportert opp til 5%, men med et flertall av unge under 40 år, kanskje fordi de eldre hadde immunitet fra en tidligere epidemi. Den drepte også langt flere blant den fattige del av den norske befolkningen.Fugleinfluensaen er det samme viruset som muterte under spanskesyken, og den rapporterte dødelighet er nå meget høy med 50%. Trolig skyldes dette at bare mennesker som er blitt alvorlig syke blir rapportert i utviklingsland som Kambodsja, Kina og Vietnam. Men da 417 tigere i en zoologisk have i Thailand spiste infiserte kyllinger, døde 147. Det kan ikke være tvil om at viruset er farlig, vi står overfor en ekte trussel. I aller verste fall vil en gjentagelse av spanskesyken nå drepe 150 millioner mennesker på kloden. Det er mer enn de verste scenarier for atomkrig fra den kalde krigen. Med en dødsrate på 2%, og at 30% av befolkningen er smittet, betyr det 30 000 dødsfall i Norge.

Den økonomiske skaden er allerede stor.

I Sørøst-Asia har fugleinfluensaen allerede ført til store økonomiske tap, anslaget for 2004 alene er 10 milliarder USD. Millioner av fugler er avlivet, 20% av fuglebøndene er arbeidsløse, men foreløpig er det snakk om mindre enn 1% av bruttonasjonalproduktet i de angrepne landene. Hvis frykten sprer seg , kan det bli et stort økonomisk problem. Under
sarsepidemien for tre år siden døde omkring 1500 mennesker, men reiseliv og turisme i Sørøst-Asia ble sterkt redusert. 45% av trafikken for flyselskapene i Asia ble borte over natten. Det totale tapet for regionen var 40 milliarder USD. Delstaten Ontario i Canada hadde et sars-utbrudd som kostet 6 milliarder kroner. I Europa har vi sett at selv om ingen tilfeller av fugleinfluensa har vært rapportert i Italia og Frankrike, har forbruket av kyllinger falt med 40% og 20%. Hvis frykten virkelig sprer seg, vil virkningene på flyselskaper, internasjonalt forretningsliv og turisme langt overstige de direkte kostnader av å avlive millioner av fugler. Verdensøkonomien har ingen større trussel i dag.

Verden er dårlig forberedt.

Vi kjenner trusselen og forløpet. Pandemien vil begynne i Sørøst-Asia, trolig i Kina med 14 milliarder fjærfe som husdyr og 70% av verdens trekkfugler på besøk. Helsesystemet er dårlig og det er ingen incentive for fattige bønder til å rapportere om sykdom. Tvert imot, om de rapporterer sykdom, blir fuglene slaktet. Erfaringene fra sars var at myndighetene så på sykdommen som en slags nasjonal skam, og prøvde å skjule sykdomstilfellene. Vaksine finnes ikke, og kapasiteten for å produsere når den er utviklet ligger langt etter sannsynlig behov. USA har bevilget 2 milliarder NOK til utvikling av vaksine, Europa intet. Rike land bygger lagre av Tamiflu, som trolig reduserer symptomene, for opp til 30% av befolkningen. Fattige land har fint lite.

Norge har forberedt seg godt.

Bondevik-regjeringen har vært meget forutseende med både å bestille Tamiflu for 30% av befolkningen og å reservere plass for vaksineproduksjon. Spanskesyken kom i tre bølger i 1918. Håpet er at Tamiflu-lagrene i Norge vil ta brodden av det første angrepet, og at en vaksine vil være utviklet for det andre, slik at den tredje blir relativt ufarlig. I tillegg har Norge sterke lovhjemler for kontroll av befolkningen ved en pandemi, slik at konsentrasjoner av mennesker med tilhørende smittefare kan forbys.

Trusselen må angripes ved kilden.

All vår aktivitet rettes inn mot å redusere virkningen av smitten når den først er her, men vi vet hvor den vil komme fra, og det er der støtet må settes inn. Den rike verden må sørge for at det lønner seg for fattige bønder i Kina og Sørøst- Asia å rapportere sykdom i sine fuglebestander, ved å betale markedspris for smittede, døde og truede fugler. WHO mener vi har en periode på 20 dager fra et utbrudd til smitten bokstavelig talt er spredt for alle vinder. I det vinduet må vi være forberedt på å kjøpe samt destruere syke og smittede fugler, samt de potensielle smittebærerne. Dette reddet Hongkong i 1998. Nå må det samme gjøres i regional skala i Asia, finansiert fra Vestens rike land. Ikke bare er dette et menneskelig ansvar, men det er også den langt rimeligste måten å møte en pandemi på. Samtidig må vi ha en storstilet vaksinasjon slik at nok en generasjon får motstandskraft mot det farlige viruset. Kostnaden vil bli meget stor, men trolig langt mindre enn hva bare en verdensomspennende frykt for en pandemi vil føre med seg.