Av Audun Engh,
Stiftelsen Byens Fornyelse
Vestbanen. En positiv sideeffekt av å flytte Munch-museet til Vestbanen ville vært nødvendigheten av å omprosjektere det såkalte "kulturbygget". Denne malplasserte kreasjonen har utløst voldsomme protester fra både Oslos befolkning og mange arkitekter. Men om samme arkitektfirma, OMA, hadde fått jobben, kunne selvsagt resultatet like gjerne blitt et nybygg enda mer kompromissløst i krig med Oslos særpreg.Dessverre føler Byrådet åpenbart en lojalitet overfor Vestbaneprosjektet, kanskje fordi ordføreren var utpekt til frontfigur i juryen. Det er nå lagt opp til at Oslo kommune skal være byggherre for kulturbygget. Hvorfor denne løsning mens kommunen ellers finner det mer lønnsomt å selge bygningsmasse og bli leietaker? Forklaringen kan kun være at bygningen økonomisk sett er en feilinvestering som ingen private aktører vil ta i. Deichman fyller kun halve bygningen, og Byrådet leter med lys og lykte etter annen bruk, som kan rettferdiggjøre denne store eiendomsinvesteringen.Munch-museet var første forsøk. Liksom man i sin tid plasserte Munch-museet på Tøyen av hensyn til øst-vestkonflikten i Oslo, ikke fordi det tjente Munchs kunst, ser det ut til at Byrådet primært har prøvd å flytte Munch-museet til Vestbanen for å fylle et overdimensjonert nybygg.

Var manipulert.

Neste fremstøt for å fylle bygningen er å flytte Oslo Bymuseum. Vi vil heller foreslå at Oslo kommune og den nye Regjeringen nå innser at Vestbaneprosjektet fra starten var manipulert i retning et økonomisk tvilsomt overgrep mot Oslo sentrum. Prosjektet bør skrinlegges.Den verdenskjente tyske arkitekten Hans Kollhoff trakk seg fra juryen i protest mot premissene for konkurransen. I utlysningen ble arkitektene oppfordret til ikke å tilpasse seg stasjonsbygningen. Kollhoff har i et brev til kommunen skrevet at det bevisst var lagt opp til å få frem prosjekter basert på en "kjøpesenter-arkitektur", uten de tradisjonelle urbane kvalitetene som preger Oslo sentrum. Både i juryen og i Statsbyggs prosjektledelse satt det tilhengere av den nederlandske motearkitekten Rem Koolhaas, som mener drabantbyenes og forstedenes kaos er et forbilde for fremtidens by. Ikke overraskende vant et av Koolhaas' firmaer konkurransen. Prosessen ble styrt av et lite fagmiljø, uten demokratisk kontroll med viktige politiske premisser som byplanen for området. Med en åpen prosess ville aldri OMA-prosjektet fått tilslutning.Dersom den nye Regjeringen ønsker å synliggjøre at den står for bærekraftig stedsutvikling, respekt for kulturminner og styrket lokaldemokrati, bør den ta initiativ til en helt ny planlegging av Vestbaneområdet.

Planøkonomisk fiasko.

Oslos folkevalgte bør innse at man risikerer å ende i en planøkonomisk fiasko dersom kommunen skal være byggherre for et upopulært, komplisert og overdimensjonert prosjekt der man pr. idag kun har "leietakere" til halvparten av arealet, kommunens eget bibliotek. Det er ingen forsvarlig løsning å illudere behov for resten ved å flytte andre kommunale virksomheter fra nåværende lokaler.Man skal heller ikke glemme at resten av Statsbyggs Vestbaneprosjekt består av enorme, frittliggende kommersielle bygninger som kanskje kunne passe i en "næringspark" utenfor byen. Plassert i hjertet av Oslo vil de undergrave sentrums preg av europeisk by med en velordnet kvartalstruktur. For noen arkitekter er det en målsetting, for mange av Oslos innbyggere vil det være et uopprettelig overgrep.