Salg av Husebyskogen. Efter at Oslo bystyre har vedtatt å tillate bygging av USAs ambassade på et friareal på Huseby må man regne med at den saken er endelig avgjort. Med dette har man enda en gang godtatt nedbygging av en grønn lunge inne i bebyggelsen. Man har illustrert det paradoksale forhold at nære friarealer, som barn kan nå, er mindre beskyttet enn fjernere arealer, som voksne kjører bil til. For å hindre mulige misforståelser skal legges til at undertegnede likevel ikke vil kritisere den avgjørelse som ble truffet, i den situasjon som var oppstått. Formålet med denne artikkelen skal ikke være å gjenta argumenter for og mot det som er gjort. Men jeg peker gjerne på at de som protesterte mot flyttingen, gjorde noe som vil bli nyttig i andre sammenhenger: Deres aksjon vil gjøre alle berørte myndigheter mer forsiktig med nedbygging av grønne lunger inne i bebyggelsen i fremtiden. Dette styrker grunnlaget for et krav om at denne saken bør utløse overveielser og tiltak utover de problemene som debatten har dreiet seg om hittil. Det trengs en fase til. Bystyrets tillatelse til ambassadebygget på Huseby fører til at staten kan innkassere flere titalls millioner kroner i salgsinntekt av eiendommen. Men det ville jo være meningsløst om staten skulle berike seg på en reduksjon av friarealer inne i bebyggelsen i landets største by. Dette gjelder en storby der det allerede er mindre slike friarealer enn man burde ha i et land med makeløst meget areal per innbygger. Og denne reduksjon av summen av friareal i byen er jo fremdeles ikke uunngåelig. Alle de pengene som staten mottar for tomten på Huseby, bør gå til sikring av andre arealer til almenhetens frie bruk. Beløpet bør avsettes til et fond, som raskt bør brukes opp til kjøp av arealer som blir ledig efter lite tjenlig og ikke verneverdig bebyggelse. Og så får man så gress og plante trær i stedet for å bygge der. Eller - og det er kanskje det mest nærliggende: Pengene kan brukes til å hindre nedbygging av arealer som ikke er bebygget i dag. Man har dessverre forsømt muligheten til å gjøre Tjuvholmen til park. Man trodde at det ville bli altfor dyrt for samfunnet, ut fra en bedriftsøkonomisk tankegang som ikke var god samfunnsøkonomi. Men det er ikke for sent å begrense bebyggelsen og sikre mer grønt andre steder langs strandlinjen i byen. Det kan for eksempel gjelde strandsonen i Bjørvika, Bispevika og videre sørover, og det kan gjelde Filipstadområdet. Det er trist at man har hektet seg opp i lite relevante bedriftsøkonomiske tankeganger når man vurderer tettheten i ny bebyggelse på disse områdene. Overalt hvor det er ubebygget areal ved sjøen, som ikke lenger trengs til havn, bør det bli vesentlig mer grøntarealer enn de ansvarlige har antydet hittil. Det beløp som staten ufortjent mottar for salg av areal på Huseby, kan hjelpe til at man tross alt ikke får mindre fritidsmuligheter i byen sett under ett.