Forskning. Det er vanskelig å forstå hvordan prorektor ved Universitetet i Oslo Anne-Britt Kolstø har kunnet medvirke til en så gjennomført retorisk kamuflasje av hva saken gjelder som hun gjør sammen med forsker Gunnar Sivertsen i Aftenpostens kronikk 30. desember: "Forskning på norsk belønnes." Punkt for punkt velger de to vendinger som tilslører at det er det motsatte som skjer med universitetets finansieringssystem for vitenskapelige publikasjoner: Norsk blir diskriminert i forhold til "internasjonale språk".De to benekter at "publisering på engelsk i seg selv belønnes mer". Tilsløringen blir utført med ordene "i seg selv". Hensikten er nemlig ikke å favorisere engelsk, men å belønne publisering i medier med "årvåken kvalitetsvurdering". Prorektor tar i det hele tatt ikke opp det problemet debatten gjelder, nemlig at dette gir våre forskere bedre betaling om de skriver i engelske medier enn i norske. Ordet "engelsk" brukes bare ett sted i innstillingen, skriver de to. Men det har liten interesse hvor mange ganger innstillingen deres bruker ordet, når betalingen stimulerer forskerne til å skrive mest mulig engelsk."Hvis man tvinger forskere til å publisere på norsk, kan forskningen være truet," skriver de faktisk også. Dette er en tanke som neppe andre enn Kolstø og Sivertsen er kommet på. Poenget er at belønningssystemet oppmuntrer forskere til det motsatte, til ikke å skrive på norsk. Det er ingen i debatten som har argumentert for å tvinge forskere til å skrive på norsk.Tiltaket har "liten innvirkning på valget mellom engelsk og norsk", skriver de likevel beroligende. Men når man har laget et finansieringssystem som prioriterer publikasjoner på internasjonale språk, er det vel i forventningen om at forskerne skal skrive mer på slike språk og dermed mindre på norsk? Hvis systemet ikke har noen særlig virkning, trengs det vel ikke i det hele tatt?Språkdebatten "bør ikke blandes sammen" med debatten om å fremme god forskning, skriver de to til slutt. Men sammenblandingen er skapt av dem som ikke har klart å lage et finansieringssystem for god forskning uten å diskriminere norsk.Artikkelen deres vrimler av lignende tilsløringer.I kronikken sin hevder Anne-Britt Kolstø og Gunnar Sivertsen at min kronikk om avviklingen av norsk fagspråk av 19. november viser til innstillingen "Vekt på forskning" (2004) fra Universitets- og høgskolerådet. Dette er ikke riktig. Min kronikk tok utgangspunkt i en utredning lagt frem av Språkrådet kalt "Norsk i hundre!" Jeg kritiserte blant annet at utredningen ikke tok til orde for å få inn igjen paragrafen "Undervisningsspråket er til vanlig norsk", som stod i loven om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 (§2.7), men er sløyfet i den nye loven om universiteter og høgskoler, som trådde i kraft i august 2005. Universitetet i Tromsø protesterte mot at denne paragrafen skulle utgå. Det gjorde dessverre ikke Universitetet i Oslo.Professor Anne-Brit Kolstø og forsker Gunnar Sivertsen påstår at alle publikasjoner på alle språk får uttelling. De sier: "I de fleste tilfeller får publikasjoner på engelsk og norsk samme uttelling". Jeg vil gjerne belyse disse påstandene med to praktiske eksempler:I 1997 ga Filosofisk institutt ved Universitetet i Oslo bonus til vitenskapelige ansatte etter disse retningslinjene: 15 000 kroner for bøker på engelsk, 7000 på norsk, 5000 for bokredigering på engelsk, 2000 på norsk, 15 000 for doktoravhandlinger på engelsk, 7000 på norsk, 7000 for artikler på engelsk i visse fagtidsskrifter, 1000 på norsk, 1000 for en bokanmeldelse på engelsk i et tilsvarende tidsskrift, 200 på norsk og 500 for et referee-arbeid på engelsk i et tilsvarende tidsskrift, 100 på norsk.Når det gjelder Det utdanningsvitenskapelige fakultet, gis det fra 2003 incentivmidler for internasjonal publisering. Det vil i realiteten si publisering på engelsk. For internasjonale bøker gis 8 poeng, for del av en internasjonal bok eller antologi 2,5 poeng og for en internasjonal tidsskriftsartikkel: 3,5 poeng. Poengene gjøres om til penger som kan benyttes som forskningsstøtte av den enkelte vitenskapelig ansatte. Det gis ingen incentivmidler til dem som har publisert på norsk.