Det er forskning på engelsk som belønnes
BIRGIT BROCK-UTNE, professor i komparativ utdanningsvitenskap, UiO Forskning. Det er vanskelig å forstå hvordan prorektor ved Universitetet i Oslo Anne-Britt Kolstø har kunnet medvirke til en så gjennomført retorisk kamuflasje av hva saken gjelder som hun gjør sammen med forsker Gunnar Sivertsen i Aftenpostens kronikk 30. desember: "Forskning på norsk belønnes." Punkt for punkt velger de to vendinger som tilslører at det er det motsatte som skjer med universitetets finansieringssystem for vitenskapelige publikasjoner: Norsk blir diskriminert i forhold til "internasjonale språk".De to benekter at "publisering på engelsk i seg selv belønnes mer". Tilsløringen blir utført med ordene "i seg selv". Hensikten er nemlig ikke å favorisere engelsk, men å belønne publisering i medier med "årvåken kvalitetsvurdering". Prorektor tar i det hele tatt ikke opp det problemet debatten gjelder, nemlig at dette gir våre forskere bedre betaling om de skriver i engelske medier enn i norske. Ordet "engelsk" brukes bare ett sted i innstillingen, skriver de to. Men det har liten interesse hvor mange ganger innstillingen deres bruker ordet, når betalingen stimulerer forskerne til å skrive mest mulig engelsk."Hvis man tvinger forskere til å publisere på norsk, kan forskningen være truet," skriver de faktisk også. Dette er en tanke som neppe andre enn Kolstø og Sivertsen er kommet på. Poenget er at belønningssystemet oppmuntrer forskere til det motsatte, til ikke å skrive på norsk. Det er ingen i debatten som har argumentert for å tvinge forskere til å skrive på norsk.Tiltaket har "liten innvirkning på valget mellom engelsk og norsk", skriver de likevel beroligende. Men når man har laget et finansieringssystem som prioriterer publikasjoner på internasjonale språk, er det vel i forventningen om at forskerne skal skrive mer på slike språk og dermed mindre på norsk? Hvis systemet ikke har noen særlig virkning, trengs det vel ikke i det hele tatt?Språkdebatten "bør ikke blandes sammen" med debatten om å fremme god forskning, skriver de to til slutt. Men sammenblandingen er skapt av dem som ikke har klart å lage et finansieringssystem for god forskning uten å diskriminere norsk.Artikkelen deres vrimler av lignende tilsløringer.I kronikken sin hevder Anne-Britt Kolstø og Gunnar Sivertsen at min kronikk om avviklingen av norsk fagspråk av 19. november viser til innstillingen "Vekt på forskning" (2004) fra Universitets- og høgskolerådet. Dette er ikke riktig. Min kronikk tok utgangspunkt i en utredning lagt frem av Språkrådet kalt "Norsk i hundre!" Jeg kritiserte blant annet at utredningen ikke tok til orde for å få inn igjen paragrafen "Undervisningsspråket er til vanlig norsk", som stod i loven om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 (§2.7), men er sløyfet i den nye loven om universiteter og høgskoler, som trådde i kraft i august 2005. Universitetet i Tromsø protesterte mot at denne paragrafen skulle utgå. Det gjorde dessverre ikke Universitetet i Oslo.Professor Anne-Brit Kolstø og forsker Gunnar Sivertsen påstår at alle publikasjoner på alle språk får uttelling. De sier: "I de fleste tilfeller får publikasjoner på engelsk og norsk samme uttelling". Jeg vil gjerne belyse disse påstandene med to praktiske eksempler:I 1997 ga Filosofisk institutt ved Universitetet i Oslo bonus til vitenskapelige ansatte etter disse retningslinjene: 15 000 kroner for bøker på engelsk, 7000 på norsk, 5000 for bokredigering på engelsk, 2000 på norsk, 15 000 for doktoravhandlinger på engelsk, 7000 på norsk, 7000 for artikler på engelsk i visse fagtidsskrifter, 1000 på norsk, 1000 for en bokanmeldelse på engelsk i et tilsvarende tidsskrift, 200 på norsk og 500 for et referee-arbeid på engelsk i et tilsvarende tidsskrift, 100 på norsk.Når det gjelder Det utdanningsvitenskapelige fakultet, gis det fra 2003 incentivmidler for internasjonal publisering. Det vil i realiteten si publisering på engelsk. For internasjonale bøker gis 8 poeng, for del av en internasjonal bok eller antologi 2,5 poeng og for en internasjonal tidsskriftsartikkel: 3,5 poeng. Poengene gjøres om til penger som kan benyttes som forskningsstøtte av den enkelte vitenskapelig ansatte. Det gis ingen incentivmidler til dem som har publisert på norsk.
∨ annonse
Kommentatorer
Andenæs
Ask
Asker
Bakken
Bjørkeng
Dragnes
Haddal
Hafstad
Hansen
Hanssen
Haugen
Haugsgjerd
Hellberg
Hurum
Hvattum
Letvik
Lohne
Lund
Madsen
Narum
Olsen
Petersson
Rachline
Rønneberg
Rehman
Sandberg
Skjævesland
Skotheim
Solberg
Stanghelle
Stavrum
Tornes
Storeng
Udgaard
Ullmann
Valderhaug
Økland
Wang-Naveen
Aale
Åmås
Siste meninger
11.03.2010 kl. 23:53TV-serien Klasse 10 B tråkker på lærerne – den yrkesgruppen man er avhengig av for å få en bedre skole. Les saken
11.03.2010 kl. 23:53Det er en anakronisme at staten bestemmer over hvor vår jordiske aske skal havne etter vår død. Les saken
11.03.2010 kl. 23:53En gjennomgang av samlingenes kulturhistoriske verdi er ikke uten videre er en økonomisk besparelse, men et middel for faglig styrking. Les saken
11.03.2010 kl. 23:53Søndag samles Regjeringen til den årlige budsjettkonferansen på Thorbjørnrud. Det er på slike budsjettkonferanser man kan se statsråder gråte. Les saken
11.03.2010 kl. 22:56At jeg er homofil er bare en del av min personlighet, og er det eneste som skiller meg fra heterofile gutter på samme alder. Les saken
11.03.2010 kl. 22:56Vi elsker å gå i joggebukse på skolen, skriver 17-åring til Si-D. Les saken
11.03.2010 kl. 22:56Det er ikke riktig at man får langt bedre betalt for å regne ut hvor tung en oljeplattform kan være, enn for å ta vare på eldre og syke! Les saken
11.03.2010 kl. 22:19Karl Rove avviser mytene om seg selv. Les saken
11.03.2010 kl. 14:17Programleder Nadia Hasnaoui svarer deg i morgen fra klokken 13! Les saken
Oppdatert: 04.01.06 kl. 11:19 Publisert: 04.01.06 kl. 00:55
∨ annonse
∨ annonse
Debattsentralen
Meninger fra debattsentralen
Lyst til å diskutere Aftenpostens kronikker på Twitter? Søk på hashtaget #APkronikk på Twitter!Les saken
Aftenpostens kultur- og debattredaksjon publiserer ukentlig tosidersartikler i morgenutgaven som er ment å gi lesestoff til fordypning. Det er større intervjuer, samtaler, analyseartikler, essay og samleanmeldelser.Les saken