USAs ambassade.Da vår gode partifelle Haakon Lie begrunnet at han ville legge USA-ambassaden til Husebyskogen, sa han: "Jeg synes det er helt greit at ambassaden havner oppe på Makrellbekken der, det verste overklasseområdet i hele Norge" (VG 16/12-05). En lignende begrunnelse fremkom i Aftenposten samme dag, hvor det hele deretter ble hyllet uten forbehold som klar og klok tale på lederplass.Her er min venn Haakon og jeg enige om å være uenige. Han er ikke alene på venstresida om å ha denne holdningen til Oslo vest. Der er det liksom ikke fullt så nøye med programløfter om å ta vare på grønne lunger og forbedre miljøet. Satt på spissen: Rikingene på vestkanten må tåle litt mer dritt. Vi kan stadig se noe av denne tilnærmingen når det handler om ressursfordeling, utbyggingssaker, samferdsel, idrettsanlegg, friluftsarealer og andre fellesløsninger.

Forbedringer må til.

Men livsmiljøet i øst må og kan forbedres, uten at vestkantens kvaliteter svekkes. Hvis de negative holdningene til velferd og grønne lunger i vest får florere ("de har jo så kort vei til skauen"), vil det skade byen som helhet. Husk at trekker vi en tenkt strek fra Korsvoll og sørover gjennom St. Hanshaugen bydel, og regner med en del av Nordstrand, er det snart et par hundre tusen mennesker som bor på det vi kaller vestkanten. Selvsagt må alle disse også oppleve at de tas hensyn til og er tjent med felles velferdsbygging. Ja, mye har skjedd på vestkanten siden de gamle politiske mønstrene ble formet. Nå går det flyttestrømmer fra drabantbyene og vestover av barnefamilier som får bedre råd og vil ha større plass. Mange med brukbare inntekter som jobber for eksempel innen utdanning og forskning og i offentlige etater, er i ferd med å innta vestkanten. Og ikke nok med det. I nærheten av Husebyskogen finner vi blant annet Hovseter Borettslag, ett av Oslos største. Der har beboerne samme sosiale trekk som vi finner i drabantbyblokker i øst. Det er mange med lave og middels inntekter og mange med minoritetsbakgrunn. De tilhører langt ifra "den verste overklassen".

Har vi da glemt

at vi ofte med rettferdig harme har påpekt at menn lever 12-13 år lenger på vestkanten enn i indre øst? Nei! Én hovedgrunn er at mange i vest er flittige nytere av friluftsliv og mosjon, og har god tilgang til Marka, fjorden og grønne lunger. Dette bør ikke vi på østkanten misunne dem, snarere lære av når vi vil øke trivsel og levealder i vår del av byen. Dermed må et hovedhensyn i all byutvikling være å verne grønne lunger - og alt de vil gi oss av livskvalitet i fremtiden, både i øst og vest. Da er det paradoksalt at 2005, som har vært Friluftslivets år, endte med at de borgerlige med utbryterhjelp vant ambassadesaken. Den sindige generalsekretær Asbjørn Olsen i Friluftsrådet kaller dette "det største tyveri av friluftsområder i et byområde i moderne tid" (Dagsavisen 22/12). Byen og vestkanten fortjener bedre enn slike tilbakeslag.