En ny generasjon er i ferd med å innta arbeidsmarkedet, en generasjon med helt andre krav og tanker til sin arbeidsgiver enn tidligere. Den nye generasjonen har som mål å leve ut sine drømmer og sin livsstil på arbeidsplassen. Kan dette føre til et større klasseskille i grunnskolen og næringslivet?

Ny dagsorden.

Generasjon Y eller "sunlighting" har helt andre livsperspektiver enn det generasjonene til nå har hatt. Disse kan betegnes som "Mobile Barn med mange Venner" (MBV) og vil sette en helt ny dagsorden i det norske samfunnet når de etter hvert inntar arbeidslivet - "jeg er ung når jeg kan og voksen når jeg må". MBV kan betegnes som uavhengige med krav om full fleksibilitet, frihet til å leve ut sine drømmer, men ser behovet av å tilpasse seg andre kulturer, miljøer og bygge relasjoner med andre mennesker. Den viktigste strategien til egen livssuksess er nettverksbygging.MBV-generasjonen ønsker global identitet og lokal lojalitet. Global identitet for å følge med på den teknologiske utviklingen. Lokal lojalitet for ikke å miste sine røtter. Dette er de primære drivkreftene som vil prege morgendagens kultur.

Selvrealisering.

I dag har unge, via teknologiske muligheter, venner over hele kloden hvor de diskuterer, "leker" og bygger sitt sosiale nettverk. Livsprosjektet til generasjon Y er å få seg et personlig "brand", et varemerke som gjør at du er unik i ditt nettverk.Ungdom som vokser opp i dag ønsker ikke å oppleve tidsklemma og stresset som preger foreldre-generasjonen. MBV er opptatt av selvrealisering, og søker et liv fylt av muligheter. De er individualistiske, men søker kollektive løsninger. I fremtiden vil det være viktigere med hvilket nettverk som beskrives på din CV enn din utdanning og arbeidserfaring.Næringslivet vil komme til å merke en endring i holdninger og krav når den nye generasjonen starter sitt yrkesaktive liv. Suksessen til norsk næringsliv vil i fremtiden være avhengig av hvilken type lederskap som vil råde. Fremtidens ledere må kunne utøve relasjonsledelse kombinert med høyt kommunikative evner.Fremtidens ansatte vil ha et behov for tilhørighet og vil velge sin arbeidsgiver ut fra et sett av kriterier som kan oppfylle deres drømmer, og hvor deres egne ideer kan settes ut i praksis. Nye krav vil stilles til fremtidens ledelse. De må kunne tilpasse sin lederstil etter de personene man leder og være innstilt på stadige endringer og ta seg tid til coachende samtaler med de ansatte. Fremtidens ansatte (barn av dagens ledere) vil være opptatt av å bruke sin arbeidsinnsats og energi på sine egne drømmer og ideer. I fremtiden vil det herske et mangfold av menneskelige drivkrefter som må håndteres. Disse drivkreftene har allerede startet å prege vårt samfunn, og bør håndteres og utvikles i vår grunnskole. Er skolemyndigheter og skoleledelse à jour med utviklingen og fleksible nok til å endre undervisningen i forhold til disse drivkreftene? Læringsarenaen er endret, og grunnlaget for læring får andre forutsetninger.

Akterutseilt.

Vi har alle gått på skolen. Hva er annerledes nå enn før? Utfordringen som bør løses er bl.a. forståelsen og bruken av informasjonsteknologi i undervisningsøyemed. Tørsten etter denne lærdom hos eleven og mangel på tilretteleggelse av disse mulighetene, gjør at norsk skole er akterutseilt. Hvis ikke dagens norske skole tar denne utfordringen alvorlig, vil vi oppleve digitale klasseskiller som vil få alvorlige konsekvenser for fremtidens næringsliv. Derfor bør det legges opp til et konkret og langsiktig undervisningssamarbeid mellom skole og næringsliv fra tidlig skolealder.Foreldregenerasjonen har skjemt bort MBV med sitt "tjenersinn", derfor vil det være et samfunnsansvar å oppdra fremtidens ansatte til også å akseptere krav og adferdsendring. Konsekvensen kan bli et fremtidig norsk næringsliv som ikke makter å styre eller peke ut riktig kurs og dermed svekker sin konkurranseevne.