Pessimisme. Da jeg besøkte Darfur i mai, var jeg forhåpningsfull. I dag er jeg pessimistisk hvis det ikke blir enighet om en betydelig internasjonal innsats i løpet av de neste ukene. I mai besøkte jeg en landsby hvor innbyggerne hadde returnert etter å ha flyktet fra vold. Takket være styrker fra Den afrikanske union (AU) levde innbyggerne nå i relativ sikkerhet. Men store deler av den vidstrakte regionen var fortsatt offer for sporadisk vold. Over en million mennesker levde fortsatt i leirer. Takket være en massiv hjelpeoperasjon ledet av FN, har antallet som dør av sult og sykdom sunket dramatisk. En våpenhvile ble etablert. Med forhandlere fra AU var fredssamtaler mellom sudanske myndigheter og opprørsbevegelsene i gang i Abuja i Nigeria. Likeledes var det andre positive tegn. FNs sikkerhetsråd hadde overført saken til den internasjonale straffedomstolen, samt fattet en prinsipiell beslutning om målrettede sanksjoner mot individer funnet skyldige i ugjerninger i løpet av de siste to årene. Det er mitt ønske at jeg nå kunne melde at alle disse tiltakene har vært fruktbare - at det nå er fred i Darfur, og at regionen er på bedringens vei. Dessverre er det motsatte sant. I store deler av Darfur fortsetter mennesker å bli drept og voldtatt, og tusener blir drevet bort fra sine hjem. Fredssamtalene er fortsatt langt fra en løsning. I tillegg er kampene på vei til å spre seg til nabolandet Tsjad.

Beskyttelsesstyrker.

AU-styrkene gjør en tapper jobb. Men beskyttelsesstyrken teller bare 5000 mann og sivilt politi og militære observatører bare 2000 mann. Dette skal dekke et område på størrelse med Texas. De har hverken utstyret, eller det brede mandatet de trenger, for å kunne beskytte mennesker som er truet, eller for å sikre en overholdelse av fredsavtalen, som nå brytes regelmessig. 12. januar bestemte AU seg for å fornye operasjonens mandat frem til 31. mars, selv om de uttrykte støtte til en overgang til en FN-ledet operasjon senere dette året. Tidspunktet for denne overgangen diskuteres fortsatt, blant annet under ukens toppmøte i AU, i Khartoum.

Sikkerhetsrådet.

FNs sikkerhetsråd har hovedansvaret for mellommenneskelig fred og sikkerhet. I september godkjente, for første gang i historien, alle FN-medlemmer ansvaret for å beskytte befolkninger fra folkemord, etnisk rensing, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, ved å love å ty til handling gjennom Sikkerhetsrådet, i de situasjoner hvor nasjonale myndigheter mislykkes.Overgangen fra en AU-ledet operasjon til en fredsbevarende FN-operasjon er nå uunngåelig. Imidlertid må ingen tro at denne krisen kan løses bare ved å gi AU-styrken en ny "FN-hatt". Enhver ny operasjon trenger et tydelig og klart definert mandat, som åpner for å bruke makt, og som gir tilstrekkelige midler for å beskytte truede grupper i situasjoner hvor det er nødvendig. Dette innebærer at styrken må være større, mer mobil og mye bedre utstyrt enn den nåværende AMIS. Det vil ta FN flere måneder å sette på plass en slik styrke. I mellomtiden må AU-operasjonen vedlikeholdes og styrkes. Samtidig må den massive hjelpeoperasjonen fortsette.

Våpenhvile.

fremst må det settes enda større press på begge parter for å overholde våpenhvilen og for at partene forplikter seg til fredssamtalene i Abudja med et reelt ønske om fortgang. Enhver ekstern styrke som sendes til Darfur, kan i beste fall bare sørge for en midlertidig sikkerhet for folket der. Kun en politisk avtale mellom deres ledere kan sikre deres fremtid, samt tilbakevendingen av to millioner til deres hjem.