Konfliktfremmende debatt. Magazinet hevder at de ønsker å bidra til diskusjon om ytringsfrihetens vilkår i Norge. I realiteten har de bidratt til polarisering av det norske samfunn mellom etnisk norske og fremmedkulturelle nordmenn.

Religiøs identitet.

Ønsker vi å skape et inkluderende og trygt samfunn basert på demokratiske verdier, er det lite konstruktivt å tråkke på det som er viktig for andre menneskers religiøse identitet. Debatten som nå pågår bidrar i stedet til å skape splittelse og konflikt. I en slik situasjon er dialog den eneste farbare vei.I NRKs debattprogram Standpunkt 31. januar minnet utenriksminister Jonas Gahr Støre oss om at Norge ikke lenger er et homogent, men et flerkulturelt samfunn. Det krever at vi som tilhører majoriteten må ta hensyn til minoriteten. Samtidig er det selvsagt at fremmedkulturelle også må rette seg etter norske lover og regler. Vi må med andre ord lære oss hva det betyr å leve side om side med mennesker med en annen kulturell bakgrunn. Det er ikke alltid så enkelt, det ser vi blant annet i forhold til manglende integrering av etniske minoriteter i samfunns- og arbeidsliv. Dette handler ikke om snillisme eller naivitet. Det er en politisk og sosial realitet vi må ta inn over oss dersom Norge skal unngå de problemer vi har sett i andre europeiske land.

Menneskerettigheter.

Hvordan vi klarer å utvikle forholdet mellom majoritetssamfunnet og minoriteter, er i realiteten en lakmustest på det norske samfunns evne og vilje til å ivareta demokrati og menneskerettigheter for alle. I debattens hete er det også viktig å løfte blikket. Norge har gitt seg selv en rolle som fredsmegler og sosial og demokratisk støttespiller for utviklingsland. Vi eksporterer verdier og forventer konstruktiv dialog i alvorlige konflikter mellom etniske og religiøse grupper.Spørsmålet er om vårt eget samfunn besitter disse verdiene. Som folk bør vi forsøke å etterleve de prinsipper vi etterlyser i samfunn for eksempel på Balkan og i Afrika. Ville norske menneskerettighetsforkjempere ha godtatt at representanter for en etnisk gruppe på Balkan hadde krenket sine medmennesker på tilsvarende måte som Magazinet her har bidratt til? Neppe! Skal vi ha troverdighet som demokratiske forbilde, kan vi ikke operere med ulike standarder for oss og omverdenen. De fleste forstår og er enige med dem som fremhever ytringsfrihet. Men vi må også huske at rettigheter ikke fritar en fra ansvaret for å forvalte disse på en ansvarlig måte. I dagens samfunn må vi søke å forstå og ta hensyn til hverandres interesser. Det er også verd å merke seg at forlagsdirektør William Nygaard, som har betalt en høy pris for å utøve ytringsfrihet, etterlyser dialog. Debattens form blir steil og absolutt, og dermed konfliktfremmende.

Skyttergravsposisjon.

I Nansen Dialognettverket på Balkan sier vi at det ikke er nok å ha rett. Dersom begge parter hevder sin rett uten å lytte til den annen part, går man raskt inn i skyttergravsposisjon. Skal vi dempe konflikt og samtidig fremme ytringsfrihet, er dialog en mer meningsfull metode. Vår erfaring fra dialogarbeid på Balkan gir grunnlag for å hevde at dialogen ikke bare demper konflikt, den gir også rom for løsninger på tilsynelatende uløselige dilemmaer.Sentrale aktører har et særskilt ansvar for å fremme dialog og fellesskap i det norske samfunn. Det er derfor verd å merke seg at vår egen visepresident på Stortinget har inntatt standspunkter i denne saken som faktisk bidrar til splittelse og konflikt i det norske samfunn. Hagen er ikke lenger primært politiker, han representerer det norske folk i vår viktigste demokratiske institusjon.Carl I. Hagen må nå forvalte sitt mandat på en mer samlende og inkluderende måte, slik vi så ofte krever av ledere for våre samarbeidsland omkring i verden.