Psykiske lidelser. Hva skjer når vi setter likhetstegn mellom psykisk syk og farlig? Hva er det uttrykk for når det ropes om flere plasser i psykiatrien for å hindre drap og vold? Hva skjer med oss når vi lar fordommene mot psykisk syke styre? Og hva slags samfunn får vi da? Fagfolk og medier som bidrar til fokus på farlighet gjør mennesker med psykiske lidelser en bjørnetjeneste. Vi skaper dårlige tjenester til dem som trenger det mest. Og vi skaper et samfunn som er dårligere for alle.Mennesker med psykiske lidelser er svært sjelden farlige for andre. Forskning viser at 96,7 % av pasienter som er innlagt ikke blir vurdert som farlige for andre (Sintef 3/04). Tvert imot er det dessverre slik at samfunnet kan være farlig for mennesker med psykiske lidelser. Mange mennesker som har en psykisk lidelse får ikke den hjelpen de trenger, de får den for sent og den er for kortvarig. Og den det rammer er pasienten selv.

Kvalifisert hjelp.

Det pågår nå en viktig debatt om hva som er de beste tjenestene for mennesker som sliter psykisk. Både pasienter, pårørende og fagfolk er enige om at psykisk syke i utgangspunktet bør få et tilbud om kvalifisert hjelp i nærmiljøet. Vi trenger også psykiatriske sykehus som skal være gode og ha ressurser til å yte god hjelp til syke og pårørende. Men hvis vi er enige om at den varige hjelpen skal være i lokalmiljøet for de fleste med psykiske lidelser, blir det viktig å arbeide for et samfunn som ikke frykter, men aksepterer og viser omsorg for dem som sliter psykisk. Debatten om tilbudet til psykisk syke får en slagside når den blåses opp ved vold eller drap begått av psykisk syke og ustabile. Når mediebildet setter likhetstegn mellom psykisk syk og farlig, er det ikke bare misvisende, men også med på å skape økt fare for farlighet. Påvirkes vi til å tro at mennesker som har en psykisk lidelse er potensielt farlige, skaper vi et samfunn som stenger ute. Vi nører opp under frykt og gir gode vekstvilkår for et kaldt samfunn med mindre mangfold.

Veien tilbake.

Rådet for psykisk helse får mange henvendelser om resultatene av forskjellsbehandling og fordommer om farlighet og annerledeshet: Det er vanskelig å komme inn i arbeidslivet og skaffe seg en inntekt, det er vanskelig å finne et trivelig hjem der det er mulig å betjene husleien uten fast jobb. Og får man først tilbud om en bolig, møter dessverre flere psykisk syke protestaksjoner i nabolaget og en kald skulder. Veien tilbake til et verdig liv blir unødvendig tung for mange.Det er en kraftig utfordring til politikere, både statlig og lokalt, om å prioritere psykisk helse nå. Men det er også en utfordring til oss alle om å bidra til å ta livet av fordommene som skaper frykt og fordømmelse. En britisk rapport om psykisk helse og sosial utstøtning fra 2004 slo fast at utstøtningen ved psykiske lidelser er omfattende og har enorme menneskelige og samfunnsmessige kostnader. Og din og min holdning til medmennesker med psykiske lidelser er en viktig faktor som bremser inkludering og opprettholder utstøtingen.

Et farligere samfunn

. Hvis færrest mulig følte seg alene, utstøtt eller marginalisert, fikk vi sannsynligvis også et tryggere samfunn. Ved et overdrevent fokus på psykiske lidelser og farlighet risikerer vi paradoksalt nok et farligere samfunn. Et samfunn med lite omsorg, lav toleranse, skjøre nettverk og et stengt arbeidsmarked er farlig for oss alle, ikke bare for dem som sliter psykisk.De stadig levende fordommene om at mennesker med psykiske lidelser er farlige, tror jeg er et av de største hindringene for et rausere og mer inkluderende Norge. Fordommene er et stort hinder for å skape et samfunn som ivaretar alle. Et slikt samfunn vil skape grobunn for mindre sykelighet og en betydelig større mulighet til å komme seg etter psykisk sykdom. Og der vil det være tryggere og bedre å leve for alle.