En annerledes Barentshavsdebatt

Utbygging.I Norge har spørsmålet om økt virksomhet i Barentshavet fremkalt en til dels heftig offentlig debatt. Mens nordnorske politiske aktører generelt har ønsket petroleumsutbyggingen velkommen ut fra forventninger om økt sysselsetting, har norske miljøvernorganisasjoner vært sterke motstandere. Miljøspørsmålet synes å stå i sentrum for debatten: Skal vi ta sjansen på en petroleumsutbygging som ifølge motstanderne kan gjøre ubotelig skade på det sårbare arktiske miljøet? Videre blir forholdet til fiskerisektoren trukket frem: Skal vi ta sjansen på en utbygging som kan være til skade for utnyttelsen av de fornybare fiskeressursene? I Russland er tilnærmingen en helt annen iflg. intervjuer vi har gjennomført med en rekke representanter for myndigheter, forskning og miljøorganisasjoner i Nordvest-Russland.

Legitimitet.

Det mest påfallende ved de russiske holdningene er vektleggingen av "ekspertmeningen". Mens vi i Norge legger betydelig vekt på hvordan et miljøforhold oppfattes av "folk flest", gjerne formet eller formidlet av en miljøvernorganisasjon, oppleves det i Russland som adskillig viktigere hva "ekspertene" mener.Miljøvernorganisasjoner oppfattes i Norge som legitime meningsbærere, hvis oppfatninger også må tas hensyn til i praktisk politikk. I Russland betraktes slike organisasjoner i mye større grad som "ekstremister" - eller "alarmister", som de gjerne omtales som.Nær knyttet til ekspertmeningen ligger vektleggingen av faktisk kunnskap snarere enn spekulasjoner og mer følelsesbasert formidling. Et gjennomgående trekk i våre intervjuer er vektleggingen av nettopp empiri, gjerne i form av erfaringer fra andre havområder, som det mest legitime utgangspunkt for å ha en mening om petroleumsutbyggingen i Barentshavet. Disse erfaringene tilsier riktignok at det kan oppstå konflikter mellom petroleumsinteresser på den ene siden og miljøhensyn og fiskerinæringen på den andre, men de sier også at problemene og konfliktene sjelden blir betydelige. En havforsker sier følgende: "Som spesialist mener jeg at det ikke finnes trusler mot fiskebestandene i Barentshavet som er så store at de ikke kan overvinnes. Moderne teknologi og statlige krav skulle borge for at dette går bra. Hvis det mot formodning ikke skulle gjøre det, ligger feilen hos ingeniørene, ikke i for lite oppmerksomhet mot miljøet."

Skepsis godtatt.

I Russland later det også til å være en generell motvilje mot å gå inn i det som oppfattes som hypotetiske problemstillinger. I den norske debatten er det legitimt å innta en skeptisk holdning fordi vi ikke kjenner til alle mulige negative miljøkonsekvenser av en petroleumsutbygging. Det er et grunnleggende premiss at vi må ta høyde for mulige negative miljøkonsekvenser. I den russiske debatten synes det å være tvert om: Fordi man ikke på forhånd kan vite hva slags problemer som vil oppstå, kan man heller ikke mene noe. En fiskeriforsker sier: "Fiskerne har foreløpig ingen innvendinger ettersom det ennå ikke finnes olje-/gassinstallasjoner på sokkelen." En miljøforsker: "Så lenge det ikke skjer noe konkret, er det lite befolkningen kan ta stilling til."Ytterligere et påfallende trekk i den russiske debatten er fraværet av regional entusiasme rundt en fremtidig petroleumsutbygging på sokkelen. Faktisk er det ingen av våre intervjuobjekter som gir uttrykk for at de forventer betydelige positive konsekvenser for regional sysselsetting eller andre goder av en utbygging. Gjennomgående hevdes det at kun utenlandske selskaper og Moskva vil sitte igjen med fortjenesten.

De fleste for.

Stemningen i Russland er preget av en god porsjon fatalisme. Utviklingen vil komme; man kan ikke gjøre noe med det. Dette kan også bidra til å forklare hvorfor fagmiljøer som ser problemer, allikevel konkluderer med at de er for utbygging (altså helt omvendt av norske forhold), og at selv mange som ikke ser noen fordeler ved utbygging, også er for.Med utgangspunkt i debatten i Norge kan holdningene i Russland virke paradoksale, men russerne har selvsagt signe egne erfaringer å bygge på, og synspunktene vi har referert her, kan gis en logisk sammenheng. For norske aktører, både myndighetene i deres bestrebelser for å øke miljøinnsatsen på russisk side, og selskapene som søker innpass på russisk sokkel, er det viktig å være oppmerksom på forskjellen i endel grunnholdninger og ikke uten videre anta at man på russisk side har samme problemoppfatning som i Norge.