Demokratireform. Den rødgrønne regjeringen vil sikre innbyggerne i hele landet gode og likeverdige velferdstjenester. Vi vil utvikle næringsliv og arbeidsplasser over hele landet. Vi ønsker å videreutvikle velferdssamfunnet gjennom et levende demokrati der beslutningene tas nærmest mulig dem beslutningene berører. Derfor inviterer vi nå til et historisk rådslag om hvordan vi best skal løse og fordele samfunnets viktigste oppgaver. I Soria Moria-erklæringen har vi slått fast at det fortsatt skal være tre folkevalgte forvaltningsnivåer i Norge, og at vi vil etablere et fornyet og styrket regionalt nivå. Frem til vi gjør de nødvendige stortingsvedtak og kan iverksette reformen 1. januar 2010, håper vi at flest mulig bidrar i debatten om hvordan kommunene, regionene og staten skal dele oppgavene mellom seg slik at fellesskapets ressurser brukes og styres til beste for innbyggerne.De tre regjeringspartiene har i fellesskap utformet et historisk rådslag som i disse dager går ut til alle fylkes- og lokallag i Ap., SV og Sp. Utover våren vil partimedlemmer i de tre partiene over hele landet diskutere oppgavefordeling mellom de ulike forvaltningsnivåene. Vi håper i tillegg at alle politisk interesserte mennesker engasjerer seg og at andre politiske partier, lag, foreninger og organisasjoner aktivt vil delta i debatten og komme med innspill. En viktig forutsetning for en vellykket reform er at det skjer reell overføring av makt og myndighet til de nye regionene. Dette skal skje uten at reformen bidrar til sentralisering i regionene. I tillegg ønsker Regjeringen å gjennomføre en robust og varig reform. Det betyr at reformen blir demokratisk både i form og innhold. Dette gjenspeiles i de prinsippene vi legger til grunn for arbeidet med reformen. Vi skal nevne tre eksempler her. For det første skal oppgaver som krever politisk skjønn legges til politisk styrte organer. Politisk skjønn skal foretas av demokratisk valgte representanter. Det er disse representantene som gjennom valg står til ansvar for sine prioriteringer. Flere oppgaver vil gi regionene et større ansvarsområde. Mer ansvar vil gi regionene en større legitimitet hos befolkningen. I dag er den politiske legitimiteten i mange fylkeskommuner lav, samtidig som innbyggerne er godt fornøyde med oppgavene som blir utført. Gjennom å samordne flere oppgaver på regionalt nivå kan vi videreutvikle kvaliteten på tjenestene, bidra til bedre samlet ressursbruk og styrke legitimiteten. Flere oppgaver fører også til at regionene blir mer tydelige og interessante som samarbeidspartnere for kommuner og næringsliv. For det andre skal avgjørelsene tas nærmest mulig brukerne av tjenesten. Dette forutsetter at desentralisering vurderes i alle sektorer. Alle sektorer må grundig vurdere sine oppgaver med tanke på hva som kan flyttes over til de nye folkevalgte regionene. For det tredje trengs det en opprydning i statlig regional forvaltning, for å få til en bedre regional politisk styring. Ett eksempel på behovet for opprydning er at de statlige etatene er oppdelt i 40 virksomheter, hvorav 29 virksomheter har regioner som er større enn fylket. Dette gjør den statlige forvaltningen uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig for folk.Reformen er først og fremst et virkemiddel for å styrke velferd, næringsliv og demokrati - den er ikke et mål i seg selv. Ap., SV og Sp. er partier som ønsker en samfunnsstyrt utvikling, hvor representanter valgt av folket skal ha avgjørende innflytelse over hvilken retning samfunnet skal gå. Skal vi klare det, må vi også sørge for at verktøyene passer til de oppgavene som skal utføres i dagens samfunn. Det er mange som har synspunkter på hvordan vi best skal utforme nye, sterke og robuste regioner. Rådslaget vårt inviterer alle engasjerte mennesker til å delta i en bred demokratisk debatt rundt den viktigste demokratireformen i Norge på lenge!