Dekket bord.Siv Jensen, jeg hører du sier på NRK i anledning Kvinnedagen at 8. mars har gått ut på dato. Da sier jeg: - Velkommen til dekket bord! Velkommen, Siv, til at du nå kan sitte ved et bord som jeg, blant mange andre feminister, dekket for deg i 70-årene, da du selv bare var en alen lang. Velkommen til at du, blant mange andre kvinner i dag, kan bli noe slikt som partileder. Jeg er stolt av deg, Siv, fordi du har tatt for deg av de rettene vi satte frem for deg.Men jeg regnet ikke med at det skulle kvitteres for dem i form av oppkast. Jeg trodde vel ikke - i mine villeste fantasier, da jeg viet mitt liv til kvinnebevegelsen i 70-årene - at noen skulle spyover hele bordet. Hvis det ikke hadde vært for meg og mine feministiske medsøstre den gangen, hadde du ikke hatt noe bord å spy over i det hele tatt. Du måtte ha spydd et annet sted. Der ingen så deg.

Må vinnes igjen og igjen.

Saken er: Kvinnekampen er aldri vunnet én gang for alle. Den må vinnes om og om igjen. Saken er: Demokratiet er ikke etablert i et land én gang for alle. Det må forsvares om og om igjen. Saken er: Ingen kamp for rettferdighet, likestilling, anstendighet eller humanitet ble én gang for alle vunnet noe sted i verden. Slike kamper må kjempes om og om igjen. De vil aldri gå ut på dato. Selve begrepet du bruker, "å gå ut på dato", vitner om en overfladisk innstilling til dypt alvorlige spørsmål for menneskeheten. Likestilling mellom kvinner og menn er ikke bare den enkelte kvinnes ansvar. Og heller ikke den enkelte manns. Det enkelte menneske er hver især prisgitt krefter det i liten grad kan rå over. Vi befinner oss alle i historiens malstrøm, der vi er nødt til å være små.

Felles innsats.

Men politikk handler om sivilisering. Den handler om å organisere menneskene til en felles innsats som går ut over mottoet "Enhver er sin egen lykkes smed". Det er ingen vits i å være politiker hvis man mener at enhver kan ordne opp for seg selv. Hvis hver enkelt kvinne skulle ha ordnet opp for seg selv her i landet, hadde vi aldri fått stemmerett i 1913. Og hvis det ikke hadde vært noen kvinnebevegelse i 70-årene, var Gro Harlem Brundtland aldri blitt statsminister. Og du for din del - tross dine gode evner og egenskaper - ville aldri ha blitt Carl I. Hagens etterfølger. Det vet du godt selv. Så hvorfor gå i gang med å sage over den grenen av fremkjempet kvinnekamp som du selv sitter på? Av fremkjempet rettferdighet og rimelighet? Det er meg en gåte.