26. januar og 2. februar publiserte to jordanske ukeaviser, al-Mihwar og Shihan, karikaturene av profeten Muhammed. Ifølge Human Rights Watch ville redaktørene roe ned gemyttene ved å vise at karikaturene var latterlige, og dermed ingen trussel mot islam.

Blir til.

"Hva er det egentlig som skaper mest fordommer mot islam; disse karikaturene, bilder av gisseltagere som kutter halsen på sine ofre foran kameraene eller en selvmordsbomber som sprenger seg i luften under et bryllup i Amman?", skrev sjefssredaktør Jihad al-Mu'mani i Shihan etter publiseringen. 4. februar ble al-Mu'mani og en annen redaktør arrestert, anklaget for å ha brutt artikkel 278 som forbyr publisering av "alt som (. . . ) fornærmer de religiøse følelsene til andre personer eller deres religiøse tro."

Stengte aviser.

I Jemen har tre aviser blitt stengt av myndighetene, og tre journalister anholdt for å ha publisert karikaturene. Pressefolkene anklages for å ha krenket religiøse følelser. I Algerie har myndighetene stengt to aviser.

Vaklende håndtering.

Vi var mange som kjente et snikende og tiltagende ubehag under Regjeringens håndtering av karikatursaken. Ytringsfriheten har ikke bare en juridisk side. Lovparagrafene sikrer at ingen forbyr fri debatt, men skaper ikke i seg selv et klima hvor en slik debatt er mulig. Ytringsfriheten får verdi først når den testes mot virkeligheten. Den får innhold først når lovens bokstav må omsettes til praksis, når noen kommer med de sårende, provoserende, fordomsfulle eller reaksjonære ytringene som de grunnleggende demokratiske rettighetene har som oppdrag å forsvare. Makthaverne skal ikke primært fordømme meninger de ikke liker, men forsvare og forvalte de felles rettighetene et sivilisert samfunn er bygget på. Jonas Gahr Støres håndtering av karikatursaken har vært vaklende, lite prinsipiell og relativistisk inntil det parodiske. Han har flere ganger gjentatt at debatten styres av ekstremister på begge sider, men uten å presisere hvem som er ekstremistene på ytringsfrihetens side. Er det virkelig ikke forskjell på en redaktør i Norge og dem som brenner ambassader? Han har i flere debatter påstått at ingen "toneangivende" medier trykket karikaturene før Magazinet, selv om både Aftenposten og Dagbladet gjorde nettopp det. Man kan ikke annet enn å lure på om det politiske etablissementets syn hadde vært det samme om Aftenposten stod i begivenhetenes sentrum, ikke en liten, perifer kristen avis med 5000 i opplag. Nå har utenriksministeren en sjanse til å bøte på det slette inntrykket. Han kan klart og tydelig gi beskjed om at Norge forsvarer redaktørers rett til å trykke også ytringer som ikke "tar folks religiøse følsomhet på alvor". På en Intercity-debatt i Oslo 6. mars ble utenriksminister Jonas Gahr Støre spurt om hva Norge hadde gjort for de fengslede redaktørene i Jordan, Jemen og Algerie. For selv om Norge har beklaget at muslimer ble støtt, har vi da vitterlig også nevnt ytringsfriheten opptil flere ganger. Så har da vel Norge også protestert kraftig når tre land arresterer pressens menn for å benytte grunnleggende, demokratiske rettigheter? Nei. Ikke med et ord.

Demokratiske rettigheter.

Riktignok kunne Jonas Gahr Støre forsikre at slike arrestasjoner var mot både "hans kultur" og "hans verdier", og etter innspill fra panelet også "mot menneskerettighetene". Men Utenriksdepartementet har foreløpig ikke hatt tid til å prioritere fengslede redaktører i land langt unna. Utenriksministeren bør gripe sjansen til å redde ansikt, og gjøre ende på denne feighetens forestilling.