Retorikk og realiteter

KULTURPOLITIKKENS GRUNNLAG. Den kulturpolitiske diskusjonen bør gå bak de gode hensikters retorikk og heller drøfte konkrete mål og virkemidler.

Av mag.art. Mie Berg Simonsen, sosiolog og forfatter

KULTURDEBATTEN. Det er synd hvis debatten om den rød-grønne regjeringens kulturpolitikk som nå er kommet i gang blir en skinn-debatt om noe de aller fleste er enige om: a) at en fruktbar integrering er viktig, og b) at kunstens integritet og uavhengighet er viktig. Selv lot jeg kulturminister Trond Giskes kronikk 9. mars gå til resirkulering umiddelbart. Var dette alt en ny kulturminister hadde å si om det kulturpolitiske feltet, om virkemidler og rammebetingelser for norsk kunst og kultur, om bruken av den berømmelig 1 % av statsbudsjettet? Har vi ikke lest alt dette før, om kultur som integreringshjelp og konfliktdemper, som smøring i samfunnsmaskineriet, har ikke nettopp dette vært etterlyst, berømmet og utdypet gjennom flere års stortingsmeldinger, proposisjoner og innstillinger?

Behov for å tenke nytt.

Ut fra slike spørsmål leste jeg Linn Ullmanns poengterte kommentar noen dager senere. Jeg kan tenke meg at slike reaksjoner også lå til grunn for hennes artikkel, at hun simpelthen hadde forventet seg en bredere og mer prinsipiell drøfting av kunst- og kulturpolitikkens utfordringer fremover, når nå Giske endelig kom på banen gjennom en aviskronikk. For her er det behov for både å tenke nytt og å tenke høyt. Vesentlige deler av norsk kulturpolitikk har gjennomgått en skjult, men ikke desto mindre dramatisk, endring de siste 20 årene.I ly av statlige forvaltningsreformer fra slutten av 1980-tallet og fremover er prinsipper for ansvarsdeling og delegering i kulturpolitikken blitt uklare, og premissene for de kulturpolitiske prioriteringene mindre tydelige. Utviklingen av forholdet mellom staten/Kulturdepartementet og Norsk kulturråd er et godt eksempel.Da Norsk kulturråd og Norsk kulturfond ble opprettet i 1965, var begrunnelsen at det nye og det uprøvde på kunst- og kulturområdet skulle få bedre vilkår gjennom kortvarige tilskudd og prøveprosjekter. Norsk kulturråd skulle ha en annen rolle i norsk kulturliv enn departementet, rådet skulle være pådriver og igangsetter, ha større fleksibilitet og basere sine tildelinger på et kunst- og kulturfaglig skjønn. Fra 1995 har imidlertid Norsk kulturråd også fått ansvar for en rekke delegerte forvaltningsoppgaver, i dag i form av en budsjettpost som heter "Post 74 tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd".Mens Kulturfondet er en årlig avsetning på statsbudsjettet som Norsk kulturråd i hovedsak disponerer ut fra kunst- og kulturfaglig skjønn, er post 74 en ordinær post på Kultur- og kirkedepartementets budsjett med øremerkede bevilgninger til en rekke spesifiserte tiltak som for en stor del ikke er prioritert av Kulturrådet selv.

Prioriteringer.

Norsk kulturråd avgjør (i motsetning til departementets byråkrater eller Stortingets politikere) hvilke tiltak og virksomheter som skal få tilskudd fra Kulturfondet, forskriftene presiserer at tildelinger ikke skal gå til ordinær drift, noe tilskuddene over post 74 nettopp gjør. Dessuten er det kulturfaglige skjønnets status høyst uklart når det gjelder tilskudd over post 74, ettersom tilskudd blir gitt ut fra en diffus "styringsdialog" mellom Kulturdepartementet og Norsk kulturråd. Post 74 er derfor noe langt mer enn bare en økning av Norsk kulturråds oppgaver, den representerer en annen type forvaltning av kulturmidler enn den Kulturrådet var ment å ha. Mens kulturfondsmodellen bygget på prinsippet om "en armlengdes avstand" mellom kunst/kultur og forvaltning/politikk, har Kulturrådet gjennom post 74 også fått en rolle som departementets "forlengede arm".

Visjoner.

Det er ikke gitt at vi skal ha et Norsk kulturråd etter den modellen som ble lagt på 1960-tallet. Men en fruktbar ansvars- og arbeidsdeling mellom departementet og andre kulturpolitiske aktører bør diskuteres, og her trengs Giskes kulturpolitiske visjoner i form av en drøfting av organisatoriske og finanspolitiske virkemidler.
Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn