Nei til debatt."Det er et problem i Finkelsteins argumentasjon at opphopningen av sensasjoner og insinuasjoner stenger for åpen og kritisk debatt", skrev styreleder Knut Aukrust ved Holocaust-senteret i fjor. Han er selv en av dem som har sagt nei til å stille til en åpen og kritisk debatt.Hobson og Lorenz insinuerer at det ligger en lanseringskampanje bak Finkelsteins besøk. Men Studentersamfundet i Trondheim tok initiativ til besøket og har arbeidet med det siden mai 2005. Det foreligger heller ikke noen ny bok av ham på norsk før om minst et halvt år, og den som alt er utgitt, er lansert for flere år siden og et restopplag er nå på Mammut.

Betalt av staten.

Innsenderne påstår at de er invitert på gale premisser. Men begge er flere ganger blitt invitert til å komme og kritisere Holocaustindustrien, altså en utgivelse innen et emne de er betalt av staten for å forske på.De påstår også at de ikke har hørt om den nye boken fra studentersamfunnenes side. Men Samfundet i Oslo snakket lenge og vel om denne da de inviterte Hobson. At innsenderne har rett til selv å velge hva de vil boikotte, kan vi forstå, men at historikere velger hvilke kjensgjerninger de vil holde seg til, er noe ganske annet!

Etterforskning.

Når det gjelder betenkelige samarbeidsforhold, bør innsenderne gå i seg selv. Holocaust-senteret samarbeider med organisasjonen World Jewish Congress (WJC), som Finkelstein kritiserer hardest i sin bok. En av topplederne i WJC er under korrupsjonsetterforskning for å ha opprettet en hemmelig konto i Sveits, med penger ment for jødiske overlevende etter Holocaust.Innsenderne sier at de ikke kjenner til emnet de er invitert for å diskutere. Men de sier også at de gjerne ville diskutert emnet med en annen person (Novick). Og for å skru selvmotsigelsene ytterligere til, gir de seg hen til å kritisere Finkelsteins perspektiv ut fra en overlegen kunnskap - et perspektiv som altså er utenfor deres emner og interesser. Hvorfor møter de ikke opp for å fremføre denne kritikken, om de besitter slik kunnskap?

Ansvarsfraskrivelse.

Det kan være behageligere å diskutere Novicks bok om amerikansk kulturdebatt, men å hevde at spørsmål om ytringsfrihet og antisemittisme ikke er relevante for diskusjon i Norge i dag, er ikke annet enn ansvarsfraskrivelse. Særlig i lys av den utvanning av begrepet antisemittisme som Lorenz nylig har gitt eksempel på.