KULTURDEBATTEN. Trond Giske har i år en historisk mulighet til å styrke et kulturtilbud som er for alle, uavhengig av økonomi og etnisitet.
For hver krone Giske bruker vil samfunnet få firedobbelt igjen, viser en ny, norsk bibliotekstudie.Tallenes tale for bibliotekene i Norge er ubehagelig klar: Hver fjerde bibliotekfilial er lagt ned, hele 292 biblioteker er forsvunnet fra 1995 til 2005. Antall hovedbiblioteker er tilnærmet konstant, men bare fordi det er lovpålagt at alle kommuner skal ha bibliotek. Denne § 4 i bibliotekloven er nå under sterkt press.Fortsetter nedskjæringene, er det dramatisk for Norge, som allerede i utgangspunktet ligger på jumboplass i Norden når det gjelder bibliotekbevilgninger.

Uten lovbeskyttelse.

Det hele startet i 2002 da Valgerd Svarstad Haugland og Kulturdepartementet foreslo å endre § 4. Det ble oppfattet som at kommunens ansvar for folkebiblioteket skulle bli mindre forpliktende. Et tungtveiende argument var at hvis ikke biblioteket var beskyttet gjennom loven, ville det svært sannsynlig bli enda hardere rammet av nedskjæringer.Bibliotekvenner gikk i fakkeltog til Stortinget og et nesten enstemmig Kultur- og Kommune-Norge protesterte i høringsrunden. Kulturministeren valgte derfor å trekke lovendringsforslaget i denne runden og heller behandle spørsmålet i en større bibliotekutredning. Denne kommer nå i år. Den var bebudet i mai, men er nylig utsatt til september.Vil bibliotekene få et løft - eller vil nedleggelsene fortsette? Hva vil det ha å si for den enkelte og for lokal- og storsamfunnet?

Lønnsomme biblioteker.

I kommunene konkurrerer gode velferdstjenester om knappe midler. Det er derfor nødvendig å vise tydelig hvilket samfunnsmessig bidrag biblioteket yder. Forskning, både nasjonalt og internasjonalt, har vist at biblioteket har verdi på mange ulike områder. Som eksempler kan nevnes livslang læring, leselyst, integrering av minoriteter, IKT-tilgang og datahjelp. Ved innføring av e-borgerskap kan også folkebiblioteket bidra.Myndighetene legger ut stadig mer informasjon på nettet og oppmuntrer innbyggerne til å bruke Internett i kommunikasjonen med offentlige instanser, f.eks. ved innlevering av selvangivelsen. Deler av befolkningen føler at de faller utenfor, og bibliotekene kan spille en viktig rolle for å minske nye digitale skiller.I et nytt, norsk forskningsprosjekt har jeg undersøkt hvilken nytte folkebiblioteket gir innbyggerne. Hvordan verdsetter befolkningen biblioteket i kommunen? Er biblioteket verdt sin pris? Ved å måle verdien i kroner og øre, kan nytten ses i forhold til kostnadene. Jeg undersøkte også hvorfor befolkningen, både bibliotekbrukere og ikke-brukere, verdsetter bibliotekene. Studien er basert på et representativt utvalg av befolkningen. Hovedkonklusjonen er at norske husstander i gjennomsnitt verdsetter nytten som klart høyere enn kostnaden ved å fremskaffe bibliotektjenestene, og viser et kost-nytte-forhold på ca. 1:4. Med andre ord: For hver skattekrone som brukes til folkebibliotekene på landsbasis får innbyggerne det firedobbelte igjen. Dette betyr ikke at alle bibliotekene i landets 433 kommuner har en positiv nettoverdi. Anslaget er et gjennomsnitt som innebærer at noen biblioteker har en høyere verdi og andre en lavere, noe som gir rom for forbedringer. Men på nasjonalt nivå er norske folkebiblioteker avgjort samfunnsøkonomisk lønnsomme.Intervjuobjektene fordelte selv sin verdsetting av bibliotekene på ulike motiver. Verdien av egen og familiens bruk, er størst og utgjør vel 60 prosent. Spesielt interessant er det likevel at så mye som 35-40 prosent av bibliotekets verdi begrunnes med kulturelle og sosiale motiver. Blandingen av egen- og samfunnsinteresse viser at biblioteket er et fellesgode.Folk mener at biblioteket er viktig for seg og familien, men verdsetter også at andre personer bruker det, at det sprer kultur og kunnskap, tar vare på litteraturarven og fremmer demokrati og likhet. Hele 94 prosent mener det er en rettighet å ha et folkebibliotek i kommunen.Dette overveldende flertallet er oppsiktsvekkende og et viktig signal til dem som nå ferdigstiller bibliotekutredningen.

Historisk mulighet.

Sterke tall taler altså for bibliotekene. Likevel har jeg en uro for bibliotekenes fremtid i kommune-Norge. Dårlig økonomi gjennom en årrekke har skåret bibliotekbevilgningene inn til beinet. Blir de lavere nå, kan kvaliteten bli varig forringet. Og blir biblioteklovens § 4 endret, kan også hovedbiblioteker stå for fall.Forskning viser at bibliotekene gir samfunnet varig verdi og at de er samfunnsmessig lønnsomme. Politikk som vil føre til at biblioteknedskjæringene fortsetter, bør få motbør. Bibliotekutredningen må gis oppmerksomhet, og den politiske behandlingen av den må følges tett av alle som er opptatt av kulturens rolle i samfunnet. Behandlingen vil nemlig vise hvilken fremtid myndighetene mener bibliotekene skal gå i møte de neste tiårene.Trond Giske har en historisk mulighet til å bidra til at Norge ikke lenger skal ha Nordens fattigste folkebibliotek.Dette er en forkortet versjon av en artikkel i Prosa 1/2006, som utgis i dag.