De siste dagene har det ljomet med så mye hallelujarop fra regjeringskvartalet at vi var fristet til å tro at den rødgrønne regjeringen var erstattet av nok en Bondevik-regjering. Det viste seg bare å være den hardt pressede trio bestående av statsminister, energiminister og miljøvernminister. De gledet seg over oljeselskapene Shell og Statoil. Fra alle regjeringspartiene kommer entydig og overbærende ros til de to oljeselskapene for deres utspill om en CO2-verdikjede.

CO2-rensing.

Statoil vil bygge gasskraftverk og CO2-rensing på Tjeldbergodden, og begge selskapene skal bruke CO2 til å øke oljeutvinningen i Norskehavet. Ministrene smiler bredt og sier industrien endelig har forstått Regjeringens signaler og krav om CO2-rensing på gasskraftverk. Miljøvernministeren virker nå utrolig fornøyd over å se disse oljemenn fra Shell og Statoil. Det er nesten et mirakel, tatt i betraktning at det bare er få uker siden lukten av de samme oljeselskapene bragte henne til skyttergravene med den hensikt å torpedere enhver oljerigg som hadde kurs nordover.Energigigantene fremstår som reddende engler for en regjering ute av stand til å håndtere den forestående kraftkrise i Midt-Norge. På samme måte som Regjeringen fremstår som et sirkus i næringspolitikken, har Sirkus Stoltenberg rotet i blinde i energipolitikken. De har ingen verktøykasse som klarer å initiere eller fremskynde ny kraftproduksjon av betydning. Energiministerens eneste verktøy er en lenestol hvor han sitter og venter på energiselskapenes interne beslutninger.

Underskudd på kraft.

Kraftsituasjonen i Midt-Norge er spesiell. Tre kraftkrevende industrieventyr blir ferdigstilt de neste årene, uten tilsvarende utbygging av ny kraftproduksjon. Kraftsituasjonen vil bli prekær i løpet av 2008/2009 dersom Sirkus Stoltenberg forblir paralysert i sagmuggen. Da vil kraftunderskuddet tilsvare cirka 8 prosent av dagens nasjonale kraftforbruk. All ekspertise, inkludert statens egne fagorganer, har ropt etter gasskraftverk. Men Regjeringen har ikke hatt noen verktøy som kan fremskynde noen gasskraftverk. Tvert imot, Regjeringens visjoner om CO2-rensing har endt opp i Soria Moria-erklæringen som et krav om CO2-rensing på alle nye gasskraftverk. Dette kravet har fullstendig ødelagt enhver potensiell lønnsomhet i ethvert gasskraftprosjekt. Statsministeren er sogar så optimistisk at han tror Statoil/Shell-prosjektet kan gjennomføres uten at staten spytter inn penger.Det er bra å være optimist, men trist når man blir blendet av egne visjoner. Når champagnekorkene omsider stilner i regjeringskvartalet, vil man våkne opp til en dundrende bakrus. Man vil oppleve at Shell og Statoil ikke har kommet med et ferdig utarbeidet prosjekt. Tvert imot, dette er en overordnet plan som må studeres og evalueres. Teknologi må utvikles og testes. Statoil sier selv at flaggene i det fjerne ikke er målstreken, men startstreken. Det vil gå opp for Regjeringen at oljeselskapene ikke har kommet med en ny teknologisk løsning på CO2-verdikjeden. De vil forstå at Statoil ikke planlegger å rense CO2-utslippene fra dag én, men vil vente i ett år med det. Statsministeren vil bli visket i øret at CO2-prosjektet forutsetter betydelige statlige bidrag.

Rask utbygging.

For oss ville det vært naturlig at Regjeringen satte seg ned snakket med dem. Først ville vi gitt dem litt ros for at de fremlegger denne "villighetserklæringen" om at de vil være med på å utvikle CO2-verdikjeden. Dernest ville vi spurt Statoil hva som må til for å fremskynde byggingen av gasskraftverket, slik at det står ferdig snarest mulig, i stedet for i 2010 eller senere. Kraftmangel må være den ultimative fallitterklæring for enhver regjering.Statoils og Shells prosjekt på Tjeldbergodden er ingen løsning på kraftkrisen i Midt-Norge, men derimot er det en god illustrasjon på de tragiske sider med Regjeringens energipolitikk. Regjeringens CO2-krav tvinger Statoil til å utsette den potensielle oppstarten av gasskraftverket med minst ett år. Og dermed har Midt-Norge vært på stø kurs mot en politisk skapt kraftkrise. Soria Moria fremstår i realiteten som et godt skissert veikart mot en kraftkrise.