Bertil Knudsen spør i sitt innlegg 27. mars om hvem som har ansvar for å ta initiativ til dialog? Det påhviler alle et ansvar, men det største ansvaret bærer majoriteten. Knudsen spør om jeg tror at flykaprerne 11/9 ville ha endret sine planer, hvis det hadde vært mulig å få dem med på dialog? Nei, jeg tror ikke de ville ha endret planer den dagen de gikk på flyet. Men kanskje hvis de hadde blitt invitert ett år før? Eller fem år før? Jeg tror man kan innlede dialog med alle mennesker. Dialogens mål er nemlig ikke enighet, men forståelse. Det er ikke riktig at det bare er de allerede forsonlige og fredselskende som deltar i Nansen-nettverkets dialoger. Mange av deltagerne kjempet mot hverandre under krigen. I dag snakker de sammen. Knudsen fremstiller det som om det er mye enklere å ha dialog etter krigen på Balkan enn med islamister. Jeg vil minne om at det ble drept mer enn dobbelt så mange sivile i Srebrenica som i New York. I Bosnia og Hercegovina ble mer enn 100 000 mennesker drept. Etter slike redsler er dialog ikke lett. Men den er nødvendig - og mulig.