DÅRLIG UTREDNING. Forrige ukes oppmerksomhet om au pair-ordningen har, ikke uventet, ført til reaksjoner. Den 2. mai debatterte statssekretær Libe Rieber-Mohn mot førsteamanuensis Lise Widding Isaksen på Dagsnytt 18. Rieber-Mohns argumentasjon var skuffende tatt mer eller mindre rett ut fra Utlendingsdirektoratets (UDI) utredning av ordningen, offentliggjort i februar i år. En utredning jeg mener er dårlig og mangelfull.I utredningen konkluderer UDI med at ordningen "fungerer etter hensikten". Likevel vil direktoratet gjennomføre noen tiltak de mener vil forbedre au pairenes situasjon. Tiltakene består bl.a. i en obligatorisk, standard au pair-kontrakt, samt økt informasjon om ordningen til au pair og vertsfamilier. Tiltakene virker umiddelbart kanskje gode - men dessverre tyder de på at UDI ikke har satt seg tilstrekkelig inn i hva som egentlig er problemene med ordningen.

Brutte kontrakter.

I min forskning fant jeg at selv om alle mine informanter hadde kontrakter, hjalp det ingenting. Kontrakten ble beskrevet som like lite verd som papiret det var skrevet på. Kontrakten ble ofte brutt - det var vertsfamiliens hus og deres regler, dessuten er det ingen kontroll med at kontrakten følges. Det er lite annet enn vertsforeldrenes egen samvittighet som stopper dem i å utnytte au pairen. Informantene var interessante nok, stort sett ressurssterke jenter. De fleste var fra middelklassefamilier, hadde høy utdanning og kom gjennom seriøse formidlingsbyråer. De representerte nok dermed de ikke-vestlige au pairene i Norge med best forutsetning for et "bra" opphold. En kan lure på hvordan jenter med ikke fullt så gode forutsetninger har det. Jeg fant dessuten ikke noe i mine studier som tyder på at mangel på informasjon omkring ordningen var et problem. UDIs tiltak har derfor i praksis liten verdi. Det er kanskje på tide at Heikki Holmås (sv) holder løftene fra i fjor om at en ny regjering skulle se på saken.

Storm i vannglass?

Reaksjoner fra privatpersoner som er blitt ganske opprørt, har heller ikke uteblitt. Noen er sjokkert over at slikt skjer i Norge, mens andre mener det hele er storm i et vannglass. Noen syntes å være overraskende defensive - de kjenner gjerne "noen som har au pair" og behandler denne au pairen bra, eller vil bare "ville fortelle meg noe jeg sikkert ikke visste"; men jeg er kjent med at norske au pair-jenter er blitt utnyttet i utlandet, jeg vet "hvor mye bistand Norge gir andre land", jeg vet også at enkelte au pairer kanskje "lyver om sin bakgrunn for å komme bort fra fattigdom" - men jeg føler ikke dette rettferdiggjør at norske myndigheter overser problemene ved au pair-ordningen, og på den måten stilltiende godtar utnyttingen. For dette er noe klart større enn noe en kunne fått ned i et vannglass.De siste 3-4 årene har jeg kommet over ca. 30 skrekkeksempler - alt fra au pairer som blir tvunget til prostitusjon til ekstreme eksempler på mer "vanlig utnytting": arbeidsdager på 14 timer. Dette er et høyt tall for ekstreme saker. Hvor mange tilfeller møter aldri dagens lys?

Ikke alle utnytter.

De fleste au pairer klager ikke. Slik situasjonen er i dag har de har sjelden noe å vinne på det (brutt kontrakt betyr intet grunnlag for oppholdstillatelse, og en reell mulighet for å bli sendt hjem). Jeg mener selvfølgelig ikke at alle vertsfamilier utnytter. Jeg vet det finnes au pairer her som har det utmerket. Men når min studie (og lignende studier i Sverige) viser at ordningen lett utnyttes, dansk UDI innrømmer problemer med misbruk av au pairer der, og også formidlingsbyråer innrømmer kjennskap til flere eksempler på grov utnytting, er dette et reelt problem.Dere som "kjenner folk med au pair" eller selv er lovlydige vertsforeldre - hvorfor blir dere så defensive når det rettes fokus mot dem som ikke har det like bra som deres au pair og det fremmes krav om rettigheter? For dere som allerede følger regelverket og betaler au pairene deres det som det viktige arbeidet de utfører er verdt (som nok er langt over minimumslønnen på 3000 kroner måneden), vil ikke dette skape noen problemer.