Manglende eksempler.Shakil Rehman vrir seg unna, og svarer ikke på spørsmål jeg reiste i min artikkel i Aften 24. april. Han kommer ikke med et eneste eksempel for å underbygge påstander om at jeg blant annet er en flaskehals mot integrering (Aften 10. april). I stedet kommer han med nye påstander om meg. Denne gangen lukter han nasjonalisme i min argumentasjon. Hvor har han det fra? Kan Shakil Rehman gi noen eksempler på det? Hvis ikke bør han slutte med å fremsette usanne påstander om andre.

Både gleder og sorger

Jeg har aldri forsvart det økonomiske, sosiale og politiske systemet i Pakistan, hvis det er det Rehman sikter til. Jeg er den første til å være enig i at det er mye som er undertrykkende i Pakistan. I likhet med mange andre nasjoner, har landet behov for store forandringer.Samtidig kan jeg finne mye positivt der. Jeg klarer derfor ikke å tegne et svart/hvitt-bilde av Pakistan eller Norge.Jeg påpekte at Rehmans oversettelse av mitt innlegg i et urduspråklig blad inneholdt flere feil. Istedenfor å svare konkret på det, henviser han til sin posisjon som statsautorisert tolk! Jeg fastholder at oversettelsen har flere feil. Jeg skrev for eksempel at Hege Storhaug har fått innflytelse hos norske myndigheter, og en del politiske partier. Dette er oversatt til at hun har nettverk blant norske myndigheter. Jeg skrev at enkelte av hennes uttalelser går lenger enn Salman Rushdie. Dette oversettes til at hun er verre enn Rushdie. Jeg tror at der er lett å se at det er forskjell mellom å ha innflytelse og nettverk.

Nye påstander om islam

E´n ting er at Rehman kommer med nye påstander om min person. Min person er det minst viktige i denne sammenheng. Langt mer alvorlig er at Rehman kommer med nye påstander om islam og profeten Muhammed, uten at han er i stand til å se at det kan oppleves krenkende for noen. Å vise respekt for andres tro er en grunnleggende forutsetning for det flerkulturelle samfunn.Et av mine spørsmål til Shakil Rehman gjaldt Hege Storhaugs karakteristikk av profeten Muhammed som pedofil og drapsmann, og å omtale Pakistan som "de urenes land", vil det bidra til å skape dialog med muslimer i Norge? I stedet for å svare på det fremsetter han nye påstander om profeten.Denne gang hevder Rehman at profeten hadde barn utenfor ekteskap. Jeg har aldri lest eller hørt dette tidligere. Ingen av imamene jeg har vært i kontakt med, kan bekrefte det. Kan Shakil Rehman oppgi noen kilde til denne påstanden? Forresten: Hva har det med debatten om det flerkulturelle Norge å gjøre?Rehman mener at Hege Storhaug hjelper de svake. Vi mener at hennes angrep på etniske minoriteter, deres religioner og kulturer bidrar til å gjøre det vanskeligere for nettopp de vanskeligstilte gruppene i samfunnet. Innvandrere og flyktninger er en utsatt minoritet i det norske samfunn. De er for eksempel mer presset til å gi avkall på sin kultur, egenart og sitt språk enn tidligere. Retten til morsmålsopplæring er nesten borte. Det har negative følger for barns rett til likeverdig skolegang. Det kristne KRL-faget er påtvunget minoritetene. De blir også mer diskriminert av utlendingsmyndighetene enn tidligere. Selv gamle foreldre til norske statsborgere har store problemer med å få besøksvisum til Norge. Etniske minoriteter har ofte dårligere levekår enn andre. Det er dessverre mye igjen når det gjelder å utvikle et flerkulturelt og antirasistisk samfunn. Den virkeligheten mange innvandrere befinner seg i, burde bekymre Shakil Rehman.

Selvsagt også krav

Selvsagt må vi også stille krav til minoritetsmiljøer og moskeer. Integrering er en toveisprosess hvor minoriteter også må bidra. Rehman virker mer opptatt av å stille krav til minoriteter enn til makten i samfunnet, myndighetene som sitter med nøkkelen til integrering.Som tidligere nevnt handler ikke vår kritikk av Hege Storhaug om hennes person. Vi er bekymret for hva Hege Storhaugs stadige angrep på etniske minoriteter og forsøk på å fremstille dem som en trussel for det norske samfunn, kan føre til. Vi er for det første redde for at det vil undergrave alle forsøk på å få til en saklig dialog mellom innvandrere, norske myndigheter og det norske samfunn.For det andre kan det bidra til å skape en enda større avstand og splittelse mellom majoritetssamfunnet og minoriteter. Ikke minst kan det skape følelse av avmakt og frustrasjon hos etniske minoriteter, noe vi registrerer i vår kontakt med miljøene.For det tredje kan Storhaugs uttalelser om islam og profeten Muhammed skape konflikter i det norske samfunn. Endelig kan det forsterke negative holdninger, øke diskriminering og gjøre det vanskeligere for en allerede utsatt minoritet i Norge.Det er fullt mulig å hjelpe de svake i samfunnet uten å stemple et helt folk.