Morgenstiernes påstand synes å være at de største forlagenes utgivelsespolitikk og -praksis er nøye knyttet til salget gjennom innkjøpsordningen - altså til bibliotekene. Vi skal ikke ta den hansken - det får forlagene svare for selv. Men det at bibliotekene ville ha større fordel av rene penger til egne innkjøp enn hva de får av bøker gjennom innkjøpsordningen, vil vi gjerne kommentere. Helt fra innføringen av innkjøpsordningen har bibliotekene hatt et særskilt ansvar for å presentere bøkene for det allmenne publikum, og dessuten ha dem tilgjengelige over tid. Bibliotekene jobber til daglig med samlingsutvikling, en kontinuerlig oppdatering av samlingene for å holde dem aktuelle. Dette omfatter både kassering av det som av ulike årsaker ikke er aktuelt lenger, og tilføring av nytt materiale. Her må selvfølgelig bibliotekene være våkne og anskaffe relevant litteratur som faller utenfor ordningene.

Få romaner selger godt.

Tidligere hadde bokhandlerne forpliktelser gjennom bransjeavtalebestemmelser om bl.a. eksemplar- og skaffeplikt. Endringene i bokbransjen har redusert dette ansvaret og derved gitt innkjøpsordningene økt betydning. Distribusjon i form av salg er mindre effektivt med tanke på å oppnå bred spredning av et stort antall titler. Mens noen relativt få norske romaner selger i store opplag, så selges de fleste ganske lite.Innkjøpsordningen er etter Norsk Bibliotekforenings syn et svært vellykket litteraturpolitisk redskap, en "vinn/vinn"-situasjon for alle impliserte parter: forlagene kan gi ut bøker de ellers ville tatt for stor risiko ved å utgi, forfatterne er sikret et minstesalg, bibliotekene er sikret et årlig tilfang av ny norsk skjønnlitteratur og hele landets befolkning tilbys kvalitetslitteratur.De senere årenes budsjettkutt i kommunene har mange steder gått ut over folkebibliotekenes tilbud. Innkjøpsordningene bringer norsk og oversatt litteratur ut i bibliotekene og bidrar til mangfold og kvalitet. Ved evalueringen for et par år siden fremmet NBF flere forslag til forbedring, og noen er fulgt opp. NBF samarbeider nært med forfatterorganisasjonene om tiltak for forbedring av litteraturformidlingen i bibliotekene.

En viktig motvekt.

Samtidslitteraturen har stor betydning for en opplyst debatt og dermed for demokratiutviklingen. Å tilby en bredde i den norske litteraturen er viktig som en motvekt til et marked som tilbyr det som lettest selger. Vi oppfatter at Morgenstierne er sterkt opptatt av nettopp problemstillingen om hvordan utvikle nye modeller for å sikre kreativ virksomhet, bredde og tilgjengelighet. NBF har ikke noe fundamentalistisk syn på den nåværende innkjøpsordningen. Den er svært omfattende, og mye taler for at den bør evalueres jevnlig. Det kan også gjelde for den høye inngangsavgiften som Morgenstierne kritiserer.