Det 9. rundebordet om menneskerettigheter mellom Norge og Kina ble avsluttet fredag i forrige uke. Tilbakemeldingene fra de norske deltagerne som kommer fra 18 ulike institusjoner og organisasjoner, er i alt overveiende grad meget positive. Det er derfor overraskende at Aftenposten har anlagt en sterkt negativ synsvinkel i sine reportasjer fra årets rundebord i Beijing.I Soria Moria-erklæringen slår vi fast at arbeidet med menneskerettsdialogene skal videreutvikles. Dette er vi nå godt i gang med. Årets rundebord hadde den bredeste deltagelsen noensinne, og det ble innledet med en reise til den muslimskdominerte regionen Xinjiang. For første gang var også mediene til stede. I dekningen av rundebordet velger avisen å fokusere på diskusjonene i en av de fire arbeidsgruppene, gruppen som diskuterer fangers rettigheter. Ut fra dette konkluderer avisen med at dialogmøtet var nær total krise. Dette er lite treffende.
Utfordrende diskusjoner.
E´n ting er at diskusjonene i denne arbeidsgruppen denne gang ikke var enkle. Men dette er ikke uten videre negativt. Det viser bare at diskusjonene har vært utfordrende og engasjerende for deltagerne.Dialogarbeidet har etter hvert tatt sikte på å komme til enighet om utvikling av felles prosjekter utenfor dialogmøtene. Sivilombudsmannen, Barneombudet, Advokatforeningen og Lægeforeningen har allerede etablert kontakt med kinesiske organisasjoner med sikte på å styrke menneskerettighetene i de to land. Det er oppnådd enighet om tilsvarende samarbeid mellom dommerorganisasjoner bl.a. med sikte på straffeprosessuelle prinsipper og domstolskontroll. Mellom de to landenes høyesterett er kontakt etablert for flere år siden. Under dialogen ble det også oppnådd enighet om utvikling av prosjekter mellom påtalemyndighet og politi i de to land. Det samme er tilfelle i arbeidsgruppene for minoriteters og arbeidstageres rettigheter.
På politisk nivå.
Kina har menneskerettsdialoger med 10 land og med EU. Men Norge og Australia er de eneste land som har sin dialog på politisk nivå. I de politiske konsultasjoner hadde vi i år møter med fem ulike viseministere om mange sentrale utenrikspolitiske spørsmål som FN-reform, globalisering og regionale konflikter. Vi tok også opp en rekke vanskelige menneskerettsspørsmål som tortur, dødsstraff og ytringsfrihet. Dialogen har stor verdi for Norge både som utenrikspolitisk virkemiddel og som middel til å påvirke menneskerettssituasjonen i Kina.
Kommentarer