Gamle fordommer, nytt jødehat

Jostein Gaarder har full rett til å uttrykke sin mening om staten Israels behandling av palestinerne og om dagens krigshandlinger. Hans sammenblanding av legitim kritikk og en tendensiøs og kunnskapsløs fremstilling av det som skal være jødedom, minner imidlertid om gammel religiøs antijudaisme.

Gaarder begynner med harselerende kommentarer om "morsomme steintavler og license to kill", og fortsetter med å formidle det vanlige synet at jødedommen er en stivnet "arkaisk nasjonalreligion og krigsreligion". Denne tradisjonen stilles så opp mot en mer høyverdig etikk, hvis inspirator skal ha vært "den jødiske rabbi" som forkynte en ny barmhjertighet og humanisme. Den mest nærliggende kandidat ville da være rabbi Hillel, som var den som først understreket "Den gylne regel"s betydning. Siden han neppe er kjent for den vanlige leser, er det vel heller Jesus det siktes til. Med jødisk mor kan Jesus nok kalles en jødisk rabbi, men han er ikke en jødedommens rabbi. Gaarders respektfulle omtale av sin jødiske rabbi står i sterk kontrast til hans fordømmende tone når angivelig jødiske forestillinger omtales.På Hillels tid hadde jødedommen gjennomgått mange hundre års utvikling i humanistisk retning, en utvikling som ikke er avsluttet. "Øye for øye, tann for tann" tolkes ikke som et krav om blodhevn, men som et påbud om skadeserstatning. Kunnskap om jødisk lov må derfor søkes i Talmud, ikke i bibeltekster. Det er kristendommen som fremdeles leser disse bokstavelig.Majoriteten av dagens israelere er sekulære. Dagens rabbinere har ulike oppfatninger når det gjelder land og forholdet til palestinerne. Bare et mindretall blant religiøse israelere bruker bibelske lover og forestillinger politisk. Ved å gi inntrykk av at israelsk politikk styres av jødiske religiøse forestillinger, kan Gaarders kronikk nære opp under gamle fordommer og skape nytt jødehat.

Les også:

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Lyset som aldri tar slutt

Nini Stoltenberg (1963-2014). Jeg lurte lenge på hvor alt lyset i henne kom fra. Til slutt skjønte jeg det.

No har fortida fått nok

Salderingsdebattane i norske kommunestyre kan tyde på at gamlefolket, vi pensjonistane, har vore grådige til det usømmelege, kanskje til det farlege.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer