Forvirring om kunstutdannelse

Jeg tror en konstruktiv debatt om Kunstakademiet og KHiO bør skille mellom tre ulike diskusjoner - om faglig styring, høyskoleorganisering og symbolbruk.

1. Kunstnerstyring.

Den første debatten handler om faglig styring av utdannelsen. For hvem er bedre skikket til å bestemme det faglige innholdet i kunstutdannelsen enn kunstnerne selv? Kunstakademiets utdannelse er kunstnerstyrt. Fagstaben har kunstnerisk bakgrunn, utdannelse og karrière. Studentopptak, studieplaner og undervisning drives og styres av disse kunstnerne. De er ryggraden i utdannelsen. Det faglige innholdet ved Kunstakademiet utformes på selvstendig og fritt grunnlag i henhold til fagpersonalets ønsker og innenfor tildelt budsjett. Kunstakademiet har aldri stått faglig sterkere enn nå.

2. Høyskolens organisering.

Den andre debatten handler om KHiO som organisasjon. Organisasjonsmodellen ble demokratisk vedtatt og innført før min tid. KHIOs modell følger vanlig praksis i høyskolesektoren, og er i samsvar med lovens pålegg, føringer fra Stortinget og retningslinjer fra departementet. Ingen høyskoler har en kunstnerstyrt organisasjon. Da Kunstakademiet ble innlemmet i KHiO i 1996, med personalets velsignelse, ble det samtidig innlemmet i høyskolenes styringsform. Organisering i fakulteter endrer ikke studieplaner eller undervisningskvalitet. Men kanskje trengs noe mer tid for å få dette til å fungere godt?

3. Symbolbruk.

Den tredje debatten handler om symboler - om bruk av navn, logoer og visuell identitet. Hvorfor gi opp et unikt varemerke? Fagmiljøet hegner om den verdien og tradisjonen som Kunstakademiets identitet kommuniserer. Ordet "Statens" er erstattet med "KHiO". Utfordringen nå er å opprettholde Kunstakademiet som varemerke, samtidig som Kunsthøgskolen i Oslo, KHiO, utvikler en tydelig identitet som en tverrfaglig, forskningsorientert, kreativ og kritisk utdannelsesinstitusjon. Erfaring tilsier at slike overganger er vanskelige og smertelige, men vi forsøker å hegne om både Kunstakademiets og KHiOs egenart. Dette krever nok også tid. At Eiebakke mener mye i disse ulike diskusjonene, får være hans sak, men vi er skjønt enige i at dagens praksis med kunstnerstyrt utdannelse er den beste.