Etter den første gulfkrigen i 1991, og innføringen av økonomiske sanksjoner mot Irak, økte strømmen av asylsøkende irakere til Europa. Dette gjaldt også kurdere. De fleste av dem som dro utenlands var familier med små barn. Samtidig dro også unge menn ut som asylsøkere. Etter å ha fått asyl inngikk de ekteskap med jenter fra hjemlandet, som de så fikk med seg til Europa via reglene for familiegjenforening. Mange av barna til disse familiene er i dag tenåringer.Noen av disse familiene nekter barna å gå imot "egen kultur", hvilket innebærer at de ikke kan ta del i de samme rettighetene som sine norske venner. Familiene presser, skremmer og tvinger, både fysisk og psykisk, jentene inn i arrangerte ekteskap. Ektemannen finner de enten hjemme i Kurdistan eller blant den kurdiske befolkningen her.

Familiens ære, kvinnenes ansvar

. Æresbegrepet innebærer at det er kvinnen som er ansvarlig for familiens ære. Kvinnens kjønnsorganer, nærmere bestemt jomfruhinnen, er vesentlig når det gjelder spørsmål knyttet til æren. Æren danner grunnlaget for behandlingen av kvinner og gjør at kvinnelige familiemedlemmer utsettes for press fra familien.Disse familiene er opptatt av at jentene ikke skal vokse opp, og oppføre seg som, norske jenter. Kjærester og seksuelle forhold ville bringe skam over familien og skade familiens ære. Dette er grunnen til at familien øker presset på jentene nettopp fra femtenårs alderen.Noen av jentene blir giftet bort hemmelig, legitimert av en mullah, uten norske myndigheters kjennskap. Andre blir sendt til familiens hjemland og giftet bort der. Familien beslaglegger da gjerne reisedokumentene hennes for å hindre henne i å dra tilbake til Norge.

Patriarkalsk tankegods.

I Midtøsten har de politiske og sosiale systemene, godt hjulpet av religionen, ført til stagnasjon, og spredning av patriarkalsk tankegods. Mannen er "familieeier", og betrakter sin kone og sine barn som sine eiendeler. Kvinnene blir tilsvarende stående tilbake uten selvstendighet og autoritet.Disse tradisjonene blir videreført til Norge. En konfrontasjon mellom disse to kulturene og tradisjonene er uunngåelig. Dette skaper motsetninger. Mannen må enten miste autoritet og makt, og leve som en europeisk mann, eller han må kjempe for å beholde den tradisjonelle makten. Men hele livsstilen her motarbeider hans tradisjonelle synspunkter og ønsker. Barna hans forholder seg til norske barn; de blir integrert, lærer seg språket og får venner. En "orientalsk" mann kan lett akseptere dette for sine sønner, men kan ikke tåle det for sine døtre.

Tvang og trusler.

Både norsk og kurdisk presse har i senere tid referert en rettssak hvor far og sønn ble dømt til to års fengsel for å ha giftet bort datteren/søsteren ved hjelp av tvang og trusler. Jenta ble tatt med til iraksk Kurdistan og giftet bort. Etter en tid kom jenta tilbake til Norge og fortalte da barnevernstjenesten hva som hadde skjedd. Saken er i mediene kjent som "Drammens-saken".Begrepet "flerkultur" er et problem. De som flyktet fra land som Irak, Iran og Tyrkia etc. flyktet fra en tilbakestående kultur, mangel på rettigheter, politisk islam og kjønnsapartheid. De flyktet til Europa for beskyttelse og et bedre liv. Men fordi mennesker identifiserer seg med, og blir inndelt i kulturer, blir de også her styrt av den tilbakestående kulturen de rømte fra. Familiene fortsetter å utøve press mot både gutte- og jentebarna i familien. Konsekvensene av dette for jentene, som familiene ønsker å tvinge inn i ekteskap, dukker raskt opp. Noen av jentene blir psykisk syke, og vil forsøke å ta sitt eget liv som følge av den situasjonen som har oppstått.Jeg håper vi kan få til en bred og moderne debatt rundt disse spørsmålene, og på den måten ta et skritt i retning av en mer human kultur.