Den norske staten bør absolutt bruke mer ressurser på å skape forståelse for mangfold og særpreg, og hva er vel bedre enn at folk leser istedet for å kaste bomber og karikaturer?Men i den situasjonen oversetterne er oppe i nå, blir dette en avsporing. Akkurat nå ber vi vår motpart, vår oppdragsgiver - de norske forlagene - om å betale anstendig for den jobben de bestiller fra oss: Høyt kvalifiserte oversettelser til bruk i det kommersielle bokmarkedet.Den norske bokbransjen blir ofte karakterisert som en blanding av børs og katedral. Katedralen dukker gjerne opp ved ha-stemte anledninger, når fremtredende aktører skal trekkes ytterligere frem gjennom prisbelønning og vennskapserklæringer. Den trekkes også frem når oversetterne ber om anstendig honorering. Da forteller forleggerne om de smale utgivelsene som nærmest bare kommer ut fordi man synes synd på oversettere:. . . . vi skal jo være takknemlige for at det i det hele tatt blir skapt jobber for oss, og hvis ikke myndighetene snart kommer på banen . . . og vi skal jo huske på at oversatt litteratur er store fellesløft og at vi alle er i samme båt og ikke tenke så mye på at også galeislavene var i "samme båt" . . .

Store penger.

Men katedralen er en luftspeiling. De aller fleste bøkene som utgis i Norge, er rene børs-bøker. Disse snakker man kanskje om når aksjonærene på generalforsamlinger lurer på hvor det blir av inntjeningen. En stor del av børs-sektoren i norsk forleggeri, er oversettelser. Det er krim, kokebøker, bli-deg-selv-bøker, bekjennelseslitteratur, populæruvitenhet og reisepropaganda. Her tjenes det store penger, men sikkert ikke nok for dem som aldri får nok.Katedralen krymper. Snart er det ikke mer enn et lite husalter igjen av den, en bitte liten helligdom som kan få plass i et kott på børsen og kan børstes støv av når vi feirer oss selv som ypperlige kulturmennesker. Dette husalter trenger så absolutt sin høysang, og det er flott at Jan Kjærstad hever taktstokken og stemmer i. Men la nå ikke denne sangen utvikle seg til nok et røykteppe som forleggerne kan forsvinne bak igjen. La oss først få orden på honoreringen i bokindustrien, og så kan vi alle samles i flerstemt korsang.