De "vandret på tvers" i systemet - ikke pga. faglig nysgjerrighet, men pga. forvirring og dårlig struktur på studietilbudene. Det var stort frafall underveis, arbeidsinnsatsen var lav, og mange brukte unødvendig mye tid på å fullføre studiene. Samtidig forelå det en rekke evalueringer av norsk universitetsforskning. En gjennomgående kritikk var bl.a. at vi har for fragmenterte og små faglige miljøer, og at det var mangel på faglig ledelse.Diagnosen ble stilt med bred medvirkning fra universitets- og høyskolesektoren selv, studentene og utenlandske fagfeller av norske forskere.Det er ingen som påstår at forskningen har fått kvalitativt bedre kår gjennom reformen. Kvalitetsreformen er primært en studiereform. I gjennomføringsfasen har til og med forskningen høyst sannsynlig vært skadelidende, i hvert fall innen noen fag. Men Bondevik-regjeringen hadde også en politikk for å styrke forskningen, bl.a. gjennom en sterk vekst i forskningsmidlene i forrige periode og ved å fremlegge en plan for fortsatt sterk vekst.At Slagstads eget parti nå ikke følger dette opp i praksis, kan jeg bare beklage. Slagstad angriper, forutsigelig nok, mitt forslag om i det minste å drøfte en større fristilling av universitetene, fordi han mener det innebærer et "mer eller mindre diffust markedsarrangement". Jeg er litt forbauset over at Slagstad ikke ser andre muligheter enn staten og markedet. Det fins da vitterlig eksempler på andre arrangementer, både i inn- og utland. Det gjelder bl.a. mange av verdens viktigste universiteter.