Jeg har selvsagt ikke uttalt meg om skyldspørsmålet, snarere har jeg tatt høyde for at gjerningsmannen kunne være psykotisk, ruset eller på andre måter utilregnelig, hvilket naturligvis vil være avgjørende når spørsmålet om strafferettslig skyld skal avgjøres. Gjennom mediene er det kommet frem at det i den aktuelle familien hadde forekommet tvangsgifte, med store konflikter og alvorlige voldelige handlinger som utfall. Bekjente av familien har fortalt at det også var pågående konflikter om søstrenes rett til å styre egne liv. Uavhengige etniske pakistanere har sagt at drapene må sees i sammenheng med kvinners mangel på frihet i deres miljø. I sin kronikk avfeide Rana debatten om æresdrap som konspirasjonsteorier. Debatten om æresdrap er en åpen debatt om kulturelle fenomener der ulike synspunkter kommer fritt frem og det ikke finnes noen gitt sannhet. Kan Rana forklare meg hva konspirasjonen består i? Før man kan begynne å debattere et problem, må begge sider erkjenne at det i det hele tatt finnes et problem.Dette erkjennelsens problem bringer meg over til det Rana omtaler som min "totale avsporing": Å omtale hans nylige opptreden, som talsmann for Islamsk Råd, der han forsøkte å forsvare at norske imamer benekter at muslimer sto bak 11.9. og deres utspill om at det kanskje var USA som var ansvarlig. Dette, Rana, er en konspirasjonsteori. Rana går glipp av hele mitt hovedpoeng, nemlig forskjellen på en føydal, patriarkalsk og familieorientert tenkning og en moderne individorientert tenkning. Ønsket om kontroll over kvinner oppstår og fremmes av den første formen for tenkning, og æresdrap blir av og til resultatet. Norske konedrap har individuelle, intrapsykiske årsaker, ingen strukturelle. At det i et gitt individ kan finnes et personlig æresmotiv når drap på partner begås, er selvsagt ikke uvanlig, men altså igjen, det er ikke relevant. Dersom Rana ønsker å ta innover seg problemene i pakistanske miljøer, bør det gjøres tydeligere. Så langt virker det som om han forsvarer det bestående.