KJØNNSKAMP. I kjønnskampens begynnelse skulle kvinners arbeid oppgraderes. Husarbeidets verdi skulle likestilles med mannens arbeid. Denne fase ble glemt, og middelklassekvinnens tilgang til den offentlige sfære ble kampens mål. Husmorskolene ble nedlagt, og den hjemmeværende sett ned på. Senere forsvant det maskuline kroppsarbeidet, industriarbeidsplassene og patriarkatet. Samfunnet ble mer feminisert og barna det ideelle midtpunkt. Men husarbeidet skulle fortsatt gjøres for at hjemmet skulle være representabelt, og ungene skulle ha rene klær og ernæringsrik kost. Dette forble kvinnens plikter.

Oppofrelse gir makt.

Konsekvensen er at kvinnen fortsatt har ansvaret for barnas ve og vel. Dette er, som Sara Johnsen skriver 19. oktober, en altruistisk handling, en tung plikt, og vår kultur tillater ikke noen å være en dårlig mor. Men det er også slik at opp-ofrelse gir rettigheter, privilegier og makt. Der en viktig konsekvens av privilegiet er å være juridisk "egnet omsorgsperson" ved skilsmisse. Det er typisk for den privilegerte at man ikke ser sine privilegier. Mannen svarte nettopp kvinnekampen med at Den hvite manns byrde var selvoppofrende. Når han påtok seg ansvaret for familiens forsørgelse og verdens ondskap, var det en ydmyk plikt. Og hvis det var så stas å arbeide så mye, så velkommen, kunne mannen nedlatende si. Hegemoniet ser alltid bare eget perspektiv, fornekter maktbruk og mener at konflikt er unødvendig. I min Aftenposten-kronikk "Mannskamp for likestilling" 14. oktober var poenget å snu perspektivet bort fra kvinnen som offer, manglende representasjon i styrerommene og likelønn. Jeg ville vise at det har kommet nye kjønnede skjevheter, og se på de områder der mannen er underlegen.

Legitim kamp oppfattes som sutring.

Anders Giæver viser glitrende i VG 18. oktober hvordan kamp for samvær med barnet oppfattes som sutring. Det er et godt eksempel på hvor lett en legitim kamp utdefineres av hegemoniet. De svarene jeg har fått, viser at det er vanskelig å drive kjønnsdebatt på andre områder enn det etablerte: Offentlig makt, likelønn og offerkvinnen. At jeg peker på en annen arena enn feminismen, betyr imidlertid ikke at jeg er uenig i deres kamp. Mange har sett rødt når ordet makt er blitt brukt i forbindelse med nære relasjoner. De fleste føler nok mer avmakt i skilsmissesaker fordi det er sårt og vanskelig. Når jeg snakker om makt i hjemmet, er det institusjonelle strukturer, ikke den enkeltes direkte vilje til å få den andre part til å gjøre noe den ikke vil. Når da menn ønsker å ta del i barneomsorgen på like linje, er det viktig at det ikke svares med en nedlatende holdning. Det er to parter som må gjenkjenne hverandres rettigheter og plikter. Jeg tror at dersom mannen kulturelt og juridisk blir anerkjent som egnet omsorgsperson, vil det få resultater for hvordan gutter blir oppdratt og dermed hvordan mannen ser på seg selv.

Oppgrader alenefaren.

Jeg er blitt anklaget for å forfekte den heterofile kjernefamilie. Poenget mitt er snarere å vise hvor vanskelig det er å bryte ut av etablerte mønstre. Jeg ønsker snarere større liberalitet overfor ulike typer familier, og ønsker å oppgradere alenefaren, særlig den fattige uten tilgang til sine barn. Selv om vi definerer oss som likestilte, er ikke likestilling en statisk verdi, men må stadig vedlikeholdes og nyskapes. Barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem klarte å se ut over det polemiske i min kronikk (og Dagbladets forsøk på abortering), og gripe fatt i det som er politisk relevant: Skole, helse og skilsmisse. Å ta dette til etterretning i lovtekst og økonomisk prioritering er politikkens mulighet. Det er meg derfor en stor glede at en statsråd viser seg så konstruktiv. Jeg er enig i at kjønnskampen bør avblåses, og at full likestilling må innføres. Delt omsorg må bli utgangspunkt i barnefordelingssaker. Det må bli like permisjonsrettigheter, og verneplikt må avskaffes for begge kjønn. Det må arbeides for at menn og kvinner kommer likt ut på levekårsindekser. Skolen bør tilrettelegges for både gutter og jenter - og det må bli lik lønn for likt arbeid.