SULTNE BARN I AFRIKA. I kjølvannet av innsamlingsaksjonen til Leger Uten Grenser for en uke siden, har bilder av utsultede barn i Afrika igjen rullet over norske TV skjermer.Men Norge har utviklet seg til å bli et knallhardt rasesamfunn der etnisk opprinnelse er viktigere enn den kompetanse individet besitter.Årsakene til dette er sammensatte. Man kommer likevel ikke forbi at det var nordmenn selv som oppfant velferdsstaten og henviste arbeidssøkende innvandrere til sosialkøen heller enn å gi dem arbeid. Farukh A. Chaudhry, forsker ved Universitetet i Oslo, uttrykker det slik: "Etableringen av sosialkontorene er på en måte den feilen man har gjort i Norge. Slik det er nå, blir alle innvandrere introdusert for sosialkontoret før det har gått et år."

Synd på innflyttere

. Her ligger den skjulte, norske rasismen: Det er automatisk synd på en innflytter. Eurosentrismen som ligger i at man ikke forventer det samme av en mørk som det man gjør av en lys, bekrefter inntrykket av at vi ikke er likeverdige. I realiteten bryter kulturrelativismen selv med et av opplysningstidens viktigste idealer: Troen på likhet.Universelle regler uansett klasse, kjønn eller rasetilhørighet. I et land der nærmere 800 000 lever av stønader, er det åpenbart at systemet mangler en offsideregel. Hva hadde skjedd dersom fotballen ikke begrenset spillernes tilgang på motsatt banehalvdel? Offsideordningen setter derimot krav: Den som tråkker feil, blir effektivt stanset. Den kjente sosiologen Anthony Giddens peker på farene ved utvikling av en underklassekultur der mange er avhengige av offentlige ytelser. Ulike teorier identitetskonstruksjon sier at mestring i arbeidslivet er en viktig betingelse for et positivt selvbilde. Å yte er i så måte viktigere enn å nyte.

USA har lykkes bedre.

Det er et paradoks at landet vi elsker å hate, USA, har lykkes i langt større grad enn Europa med integrasjonspolitikken. I en nylig publisert artikkel i Time Magazine, peker professor ved Boston College, Bob Skerry, på to mulige årsaker: Europa har ofte større, homogene grupper med muslimer. USA har færre, og de bor spredt geografisk mens utdannede, hardt arbeidende muslimer faller naturlig inn i det amerikanske forstadslivet.Skerry peker i tillegg på respekten for religiøs tilhørighet som viktig. I USA respekteres den troende, i land som Norge skjer det motsatte. Den tyske filosofen Jürgen Habermas sier at den europeiske rasjonalismen er unntaket til regelen: Religionens politiske betydning er økende over hele verden. Den europeiske sekularismens intoleranse overfor den troende bryter i praksis med et viktig ideal: Respekten for religionsfrihet.

Multikulturell smeltedigel.

USA kjennetegnes av å være et kompetanseorientert samfunn, en multikulturell smeltedigel der faglig dyktighet resulterer i høye lønninger uansett hvilken rase man tilhører. Høyt utdannede, integrerte somaliere som ikke får jobb i Norge på grunn av hudfarge og gruppens etter hvert notoriske rykte, får det i USA.Norge er derimot blitt landet der advokater, ingeniører og fagpersonell med utenlandsk opprinnelse kjører taxi fordi det nærmest er umulig å få relevant jobb. I USA er det sosiale velferdsnettet magert, men arbeidsmulighetene desto større. Den som flytter dit er innforstått med at stønadene er få. Likevel valfarter millioner av immigranter til supermakten årlig.

Fra velstående familier.

Mange av dem som fra 1970-tallet kom til Norge med lyse fremtidsutsikter, ikke ulikt immigrantene til USA, er godt utdannet, fra velstående familier i hjemlandet og tilfører verdifull kultur, språk og politisk kunnskap inn i det norske landskapet. Det ligger betydelige, ubrukte ressurser i en slik kompetansepool. En del har også kommet fordi ryktet har svirret om et Norge der bolig er gratis og stønader utbetales automatisk.Likevel, å hakke på etnisitet er å hakke på symptomet på den egentlige utfordringen: Det er nordmenn selv som har skapt stønadssamfunnet.