Det mest korrekte.

Minst like konserverende er de prøvespillkonkurranser orkestrene har ved tilsetting av nye musikere: Her gjelder det mest korrekte spillet, dvs. en spillemåte som er i tråd med gjengs tradisjon - ikke for mye personlighet, og ikke for mye avvik i retning av historisk fremføringspraksis. Enten vi liker å snakke om det eller ikke er dette i høy grad med og preger hvordan undervisningen foregår på våre musikkutdanningsinstitusjoner. Satt på spissen kan man si at undervisningen skjer mot bedre vitende med den begrunnelse at vi jo ønsker at studentene skal hevde seg i kampen om jobbene og prisene. Å vinne en musikkonkurranse er en av de viktigste inngangsbilletter til en karrière.

Gå nye veier.

Det er ikke lett å bryte en slik konserverende sirkel. Norge er et lite land, og vi kan ikke endre kursen på egen hånd. Men en problematisering, både i offentligheten og innad i musikkinstitusjonene, er viktig. Og om viljen er til stede kan vi yte vår skjerv. Det hadde vært interessant om man i forbindelse med la oss si Sonjakonkurransen, som etter hvert er blitt en anerkjent internasjonal sangkonkurranse, hadde lagt inn en runde der det for eksempel skulle konkurreres i fri ornamentering av en Mozart-arie. Det ville stille helt nye krav til deltagerne, og definitivt sette konkurransen på kartet som mer nyskapende enn andre tilsvarende.

Klassisk krever mye.

Vil en fornyelse av uttrykket redde den klassiske musikken? Det er en nødvendig forutsetning, men ikke nok i seg selv. Alt i vår tid skal være kjapt, og den klassiske musikken er ikke kjapp - tvert imot, den er ofte svært lang. En poplåt tar sjelden mer enn 3-4 minutter, og det er et enormt sprang til en symfoni som kanskje varer innpå en time. Det krever en annen grad av konsentrasjon enn man er vant til i vårt flimmersamfunn. Skal musikken fremdeles ha et lyttende publikum om 20 år, må vi derfor alliere oss med andre grupper som også fordrer fokus og konsentrasjon for å fungere, alt fra skole til sjakkforbund. Videre må musikkinstitusjonene ha langt flere og bedre tilbud spesielt til barn og unge, deriblant lyttekurs for ikke-musikere.Uten publikum vil den klassiske musikken bli en døende minoritetskultur.