Hvilke utfordringer.

Ytringene i kjølvannet av definisjonene av nordmann og etnisk norsk reiser mange spørsmål bl.a. om hvilke integreringspolitiske utfordringer vi står overfor.Om borgere i dette landet skal kalles nordmenn eller ei, kunne i grunnen være det samme dersom ord ikke hadde hatt den enorme makten de faktisk har. Noen av problemstillingene som må nevnes er som følger:* Hvorfor har det vært slikt farge-
fokus på definisjonen av hva det innebærer å være etnisk norsk?* Hvorfor var det ingen ledene politikere som selv tok initiativet til å uttale seg før en redaktør i Aftenposten spurte hver og en av dem?* Hvorfor har det vært så få med
minoritetsbakgrunn som har
deltatt i debatten? Få land i verden definerer farger slik nordmenn flest gjør. Den som oppfattes som "hvit" i Frankrike oppfattes som mørk i Norge. Definisjonen av etnisk norsk går først og fremst på farge, skal vi tolke en god del av innleggene fra det norske folk på aftenposten.no.Den politiske elite har ikke tatt stilling til temaet. Svarene fra Arbeiderpartiet kom fra flere ulike personer. Men vår statsminister ville ikke engang gi en uttalelse. En statsminister som er minst like mye Ola som Fatimas statsminister. Urovekkende? Ja!

Norsk selvforherligelse.

I Norge er begreper som norsk, Norge og nordmann blant de mest brukte ord i hverdagen, og stort sett i en positiv sammenheng. Forherligelsen av egen eksistens bør få oss til å stoppe opp litt og tenke. Er det klokt å fortsette med selvforherligelsen, om enn den på kort sikt kan gi en økt grad av selvtillit for etnisk norske nordmenn på det kollektive plan?I disse terrortider hvor vi stadig hører bl.a. eksperter fra England gi uttrykk for bekymring om en hel generasjon engelskmenn som kan gi oss beboere i Europa nye terrortrusler, blir OMOD, Organisasjonen mot offentlig diskriminering den helt rette instans for å bringe dette tema på dagsordenen. Selv om Sylfest Lomheim ikke tilkjenner den kompetanse.For dette handler om offentlig diskriminering av en etter hvert stor folkegruppe i Norge, og diskriminering over tid fører til aggresjon eller selvforakt. Skal vi stå samlet i tiden fremover eller oppfordre til splittelse?