De lider av angst, depresjoner, muskelsmerter, hodepine, søvnløshet, mindreverdighetsfølelse, utmattelse, dårlig samvittighet og ensomhet. I tillegg er de ofte skilt eller lever i utilfredsstillende parforhold, har barn, som ofte er syke og mange har liten støtte i familien forøvrig. Disse pasientenes lidelser viser seg ikke på røntgenbilder eller i blodprøver. Lidelsene bare er der!Dette er oftest pasienter som er samvittighetsfulle og pliktoppfyllende med høye krav til seg selv - av og til i overkant av hva som er sunt. Derfor presser de seg selv lenger enn de burde, før de endelig møter veggen og blir sykmeldte. Sykmeldte "under tvil". Fordi det ikke feiler dem noe som kan måles i røntgenbilder eller laboratoriefunn. Selv vet de at de ikke orker mer. De fleste leger vet at det her kreves lang tids sykefravær fra jobben. Jobbelastningen kan vi gjøre noe med. Å sykmelde seg fra mann, barn og egen samvittighet er ikke så enkelt.Nå skal denne gruppen følges tettere opp. Dette vil for mange bety en følelse av å bli satt under tiltale. Anklagen lyder: Du er friskere enn du tror. Egentlig burde du vært på jobb. Det er sunt å jobbe. Dessuten må de andre jobbe dobbelt nå når du ikke er der. Så kapitulerer de, friskmelder seg og står på til de stuper - av og til bokstavelig talt. Dette er ikke en liten gruppe. Mange mennesker er faktisk overbelastet. Og ingen blir friske fordi Regjeringen vil det! Det tar tid å bli frisk. Få ned sykefraværet! - er parolen. Hvor mange halv- eller helvrak vil denne nye "satsingen" fra Regjeringen kreve? Ingen vet. Er det en bedre løsning å innføre noen karensdager?