Uten kontakt. Bydelen vil bli liggende i skyggen uten sin historiske kontakt mot Oslofjorden. En "variert" mur av høyblokker med litt avstand imellom vil sørge for det.Blokkene som vises i Aftens oppslag mandag 6. november, om høringsutkastet for den nye bebyggelsen i Bjørvika, ser betydelig mer kompakt og fiendtlig ut enn Platous Havneby som ble lansert på midten av 1960-tallet. Platous prosjekt besto av et lokk over sporområdene med 6 - 8 etasjers tett blokkbebyggelse oppå. Også dette en sammenhengende mur mot Gamle Oslo. Den gang ble planene stanset fordi de var for brutale, urealistiske i betydningen for kostbare og fordi fagmiljøene og andre reagerte.

Karakter forsvinner

Med "Bjørvikamuren" vil Oslogrytas karakter forsvinne - de laveste delene i byen avskjæres fra havet og utluftingen ut Oslofjorden reduseres sterkt. Det gradvis stigende bakenforliggende bylandskapet mister all sin referanse og kontakt mot fjorden og øyene. Bydelene innenfor vil på denne måten ikke knyttes mot fjorden, men for alltid adskilles fra den. 1960- tallets verste byvisjoner virker beskjedne mot mandagens viste "Bjørvikamur". Oslo vil på denne måten endre karakter dramatisk. Vi ser det allerede med den nye massive høyblokken som reiser seg på tomten der Jernbaneskolen sto inn mot Bispegata. Illustrasjonen viser at dette bygget er en beskjeden begynnelse. Lokalklimaet i indre by vil bli sterkt påvirket. Kaldluft siver ut mot fjorden om morgenen, og snus med solgangsbrisen inn mot byen om ettermiddagen. Vinden som presses gjennom åpningene mellom høyblokkene, vil hvirvle opp støv og partikler som gjør bakkenivået ubrukelig som oppholdsplass. Og bak den nye bebyggelsen vil solnedgangene kaste lange slagskygger innover byen. Er det blitt foretatt noen klimaanalyse av dette?

Fiks idé og skyline

Dette synes som en fiks idé om å lage en internasjonal storby med en skyline som i New York. Planene har lite med norsk byplantradisjon å gjøre, og jeg finner i farten ingen andre europeiske byers sjøkontakt som utvikles på tilsvarende vis. Hva med Bergen, Stavanger og Kristiansand? Her har man kontakt mot havet fra langt inne i byen, og byggene mot sjøen strekker seg sjelden høyere enn de bakenforliggende. Kanskje enkelte bygg, men ikke som en sammenhengende "Bjørvikamur".Tenk også på de byer vi liker ute i Europa. Barcelona som åpner seg mot havet med store parkarealer og den historiske by sammen med moderne bybygg på innsiden. København som bygger mye nytt mot kanalene og havet, men ikke med slike dimensjoner, ei heller uten god referanse mot den historiske by. Stockholm har også vakre og rause arealer ut mot havet. Hötorg-området som ble reist et stykke inne i sentrumsområdet, har ikke fått lov til å komme dundrende ut mot havet. Det samme med Helsingfors med enten historiske bydeler ut mot havet eller ombygde skipsverft og bydeler med moderne arkitektur og gode dimensjoner mot havet og innsjøene.

Look to Zürich

En by som ligner på Oslo i størrelse og topografi beliggende med sjøfront, er Zürich. Her plasseres de høyere bygg langt unna sjøfronten, promenadene langs Zürichsee er hellige.Bjørvika-området må utvikles mer variert - i skala med byens egen identitet, og mer gjennomtenkt og nennsomt. Det må være plass til lavere bygg i første rad. Og det er mulig å kombinere gode offentlige og private utearealer mellom husene og i rikt monn mot havet uten at byggene skal presses til himmels.Dette dreier seg selvsagt mye om økonomiske forutsetninger, tidligere kommunale "bindende" vedtak og forventede avtaler om høy avkastning i forbindelse med de store økonomiske investeringene.

Det offentlige er storeier

Mye av grunnen eies allerede av staten, kommunen eller havnevesenet, slik at man med politiske grep kan få ned grunnkostnadene. Forventede utbyggingsforutsetninger kan reguleres ned ved bruk av statlige midler. Oslo kommune kan dempe forventningspresset. Jeg tror også at dette kan styres uten at private investorer taper penger. Men det er kanskje slik at denne utviklingen er ønsket av dagens politiske ledelse, eller at man mener det er for sent å gripe inn og snu utviklingen?Det er dyktige designere som deltar i visjonen og som har tenkt på både miljø og god urbanisme i den nye "Bjørvikamur-bebyggelsen". Enkeltprosjektene kan sikkert bli lekre. Men sammenstillingen, mengden og dimensjonene er svært problematisk. Å få til en mer human skala i områdene foran sporområdene må være mulig - annet enn som en drøm sikkert tusenvis av osloborgere deler med meg.Den "Bjørvikamur" som ble presentert i Aften 6. november, kan ikke være den endelige løsning på morgendagens Oslo.