-ELSE OG -ING. Da den rødgrønne regjeringen tiltrådte, omgjorde den Moderniseringsdepartementet til Fornyelsesdepartementet. Gudene vet hvorfor. Men et par dager etterpå var det på'n igjen. Da kom det en pressemelding om at nei, navnet skulle være Fornyingsdepartementet. Den 1. januar 2006 skulle -else bli til -ing.

"Då fell det naturleg".

Statsråd Heidi Grande Røys fra SV og Bremanger ga streng beskjed: "Dette namnet (Fornyingsdepartementet) skal brukast både på bokmål og nynorsk". Så het det videre: "Det er ein fordel å ha same departementsnamn på begge dei to offisielle språkformene, seier statsråd Heidi Grande Røys. "Fornying" er hovudform både på bokmål og nynorsk og då fell det naturleg å kalle departementet for Fornyingsdepartementet. Dette er i samsvar med dei signal vi har fått frå Språkrådet".Samnorsken er altså ikke død!I nynorsktimene på skolen har suffikset -else vært nådeløst forfulgt gjennom generasjoner, trass i at det forekommer i talemålet i bygd og by over hele landet. Man har nemlig fått for seg at det hefter noe suspekt unasjonalt ved -else. Derfor skulle det ikke hete forkjølelse, undersøkelse og begynnelse, som alle sier, men gjerne forkjøling, undersøking og begynning, som ingen sier. Og så videre.

På nynorskens grunn.

Samnorsken skulle som kjent tuftes "på norsk folkemåls grunn", det ville i praksis si "på nynorskens grunn". Dermed gjorde man også på bokmålshold store anstrengelser for å fjerne -else og sette -ing i stedet. Det ble mer progressivt å skrive forkortinger enn å holde seg til forkortelser, og dagens Språkråd fortsetter i sin skriftlige praksis i samme lei: staving for stavelse, ending for endelse og altså forkortinger i stedet for forkortelser. Er man interessert i suffiksfordelingen -else/-ing på bokmål og botaniserer litt i den Språkrådsapproberte Tanums store rettskrivningsordbok, blir man sant å si temmelig tummelumsk. De -else-avledninger som er alminnelig gangbare i skrift og tale og således uutryddelige, oppføres riktignok på alfabetisk plass. Men dertil er det ved praktisk talt hver eneste verbstamme oppført -ing-avledning, slik at vi blir sittende med en snodig bukett av språkblomster: forbausing, forelsking, forferdiging, forloving, forlysting, fornemming, fornøying, selvbebreiding og så videre i samme duren. Men unnskyld, lar det seg oppspore noen som sier eller skriver sånn? Kan slike ordformer brukes til noe som helst?

Nye samnorske navn.

Statsråd Heidi Grande Røys påstår at fornying er "hovedform" på begge mål. Det er i beste fall en tvilsom påstand. Bokmålet har nemlig ikke noe skille mellom hoved- og sideformer. Alt som befinner seg mellom permene på en offisielt godkjent ordbok, er således "hovedformer" de har samme normstatus. De besynderlige -ing-avledningene i foregående avsnitt (forbausing, forelsking osv.) er altså "hovedformer", likeså begynning, fortviling osv. Hvis Grande Røys vil fortsette å lete frem "hovedformer" etter samme metode som hittil og lage nye samnorske navn på det grunnlag, kan vi få mange overraskinger!Tilbake til departementsnavnet. Hvis man spør hva som er den hevdvunne formen i bokmål/riksmål, er svaret fornyelse, som da også er eneform i Norsk riksmålsordbok, Norsk Ordbok med 1000 illustrasjoner ("Guttus ordbok") og Riksmålsordlisten. Et dypdykk i et datatilgjengelig moderne tekstkorpus på 450 millioner ord viser at fornyelse er omkring syv ganger så vanlig som fornying. For øvrig kan det nevnes at de nynorske rettskrivningsoffiserene på de høyeste kommandoposter nå har godkjent en haug med tidligere forbudte -else-avledninger: begavelse, beskyttelse, betennelse, bevegelse, forbindelse, fordøyelse, fornøyelse, følelse, hevelse, hukommelse, innflytelse, skikkelse, skuffelse. Dermed skulle man tro at de også kunne tåle fornyelse, slik at statsråden hadde sluppet bryet med navneskiftet. Men altså nei.