Frelsesarmeens barne- og familievern driver syv barnevernsinstitusjoner og ett familiesenter. Mange barn og unge som bor på våre institusjoner, har bodd altfor lenge hjemme under forhold som er direkte til skade. Det gjelder barn av foreldre som selv har vært utsatt for omsorgssvikt og som ikke vet hvordan gi omsorg til egne barn. Det gjelder barn av foreldre som har store alkohol-/rusproblemer, barn av foreldre med alvorlige psykiske lidelser eller barn som utsettes for vold. Barn som lever under slike forhold kan få skader for livet, dersom de ikke har andre personer som kan gå inn i foreldrenes sted. Barnevernloven skal sikre og hjelpe barn som blir utsatt for omsorgssvikt i hjemmet. Barnevernet i kommunene har en viktig oppgave, og barn og familier får god hjelp. Men vi ser likevel med stor bekymring at barn lever under forhold de trenger å beskyttes fra. Når det svares med å sette inn milde tiltak som barnehage, avlastning, støttekontakt, veiledning til foreldre m.m. fordi det kommunale barnevernet ikke får gjennomslag for sin argumentasjon om at barnet/ungdommen trenger fosterhjem eller institusjonsplass, er det svært alvorlig.Kommunale barnevernsledere forteller at staten gang på gang sier nei til å skaffe fosterhjem eller institusjonsplass. Det er å forskyve problemene. Det er billigere å bygge en barndom enn å reparere en voksen. De politiske føringer i barnevernet i Norge i dag er at barn og ungdom skal bo kortest mulig tid på institusjon. Institusjoner blir av mange sett på som et "nødvendig onde". Men for barn og unge som ikke kan bo sammen med foreldre, trengs rause fosterhjem og gode institusjoner. Institusjonene må defineres om til et "nødvendig gode" for barn og ungdom.