KLANDRER NORSK DRIKKEKULTUR. 3. desember meldte Aftenposten om "ny forskning fra Universitetet i Oslo", dvs. en doktorgradsavhandling, som skal vise at "nordmenns festing hindrer integreringen". Ifølge den nybakte dr.polit. Jon-Håkon Schultz kan landets drikkekultur klandres for at "innvandrerungdom" føler seg utenfor. "Integrering går helt greit frem til de norske ungdommene begynner å drikke. Det er da problemene oppstår," påstår Schultz.

Innvandrer = muslim.

Leser man videre i artikkelen, hvor det forklares at forskningen gjelder ungdom som ønsker å "gå til fredagsbønnen i moskeen med god samvittighet", forstår man at "innvandrer" betyr "muslim". Og at selv om det jo finnes en særnorsk praksis å utøve totalavhold på ukedager, men å bli dritings i helgen, er problemet strengt tatt ikke dette (riktignok uheldige) nasjonale drikkemønsteret, men det faktum at noen ikke-muslimer i det hele tatt konsumerer alkohol. Dette er med andre ord enda et forsøk på å beskylde "våre uvaner" (dvs. den vestlige friheten til å nyte livet som man vil) for at "innvandrere" (dvs. fundamentalistiske muslimer) holder seg på avstand fra storsamfunnet.Er det noen som egentlig tror at integreringen kan forbedres betydelig ved å fjerne øl, vin og sprit fra menyen? Forby alkohol i dag, og i morgen kommer det sikkert nok en doktorgradsavhandling som argumenterer for at integreringen vanskeliggjøres av at norske jenter er løsaktige. Tving da kvinnfolk til å bære slør, og så blir det hevdet at det er toleransen av homofile som ligger til grunn for samfunnssplittelsen. Henrett dem - og så hva da?

Forskjeller er problemet?

Om og om igjen oppdager man at hvis det finnes kulturelle forskjeller mellom et vestlig storsamfunn og en muslimsk innvandrerkultur som skaper adskillelse, blir førstnevnte oppgitt av en rekke politikere, professorer og rikssynsere som problemet. For å slippe å innrømme at islam er i bildet, kaller man dessuten muslimer "innvandrere" - selv om mange av dem er født i Norge, og selv om man dermed etterlater det inntrykk at bl.a. hinduer fra India, buddhister fra Vietnam og katolikker fra Chile tar anstøt av alkoholforbruk i samme grad som muslimer med røtter i pakistanske landsbyer.Dagen før artikkelen om Schultz' forskning sto i Aftenposten kunne man lese en kommentar i Dagbladet hvor Ahmed Guleid, som kom til Norge for snart 20 år siden, forteller sin personlige historie. Etter å ha bosatt seg her, studerte han og ble utdannet ingeniør. Men han søkte arbeid uten hell. Hvordan det? Fordi han ikke het Ole Olsen eller Bjørn Bjørnsen - punktum. Han studerte mer, og ble sivilingeniør. Likevel har han aldri klart å sikre seg en stilling på feltet.Guleid (som jeg ikke kjenner) sutrer ikke i innlegget sitt over norske alkoholvaner, løsaktige norske jenter eller åpne norske homofile. Han klager kort sagt ikke om sekulære friheter - han avviser ikke samfunnet han bor i. Tvert imot har det avvist ham - selv om han har strevet ikke bare for å tilpasse seg det, men også for å bidra til det. Han er neppe den første som har pekt på at innvandrere som ham, som har fullført en høyere utdanning og gjort alt de kan for å bli respektable norske samfunnsborgere, får en på trynet.Samtidig blir de som jamrer over vestlige verdier, som angivelig er uforenlige med deres egne, degget med av den norske eliten. Er det fornuftig at mange av dem som sitter med makten - enten i staten eller i den fjerde statsmakt eller i elfenbenstårnene - ofte kan synes å bry seg mer om mullah Krekars velvære enn f.eks. Ahmed Guleids? Hva skal man mene når myndighetene behandler islamister som forakter demokratiet med respekt, mens Språkrådet - et statlig organ - nekter lojale, lovlydige og hardtarbeidende innvandrere retten til å kalle seg norske?

En plass ved bordet.

Har Guleid gjort seg fortjent til mer enn han faktisk har fått her i landet, er det ikke simpelthen fordi han har kommet hit, men fordi han har slitt for å bli et samfunnsgode, ikke en belastning. Han har prøvd å gjøre seg fortjent til en plass ved bordet - ikke å mukke over at bordet er dekket med tallerkener med svineretter og halvlitere med pils, eller at en homse sitter ved siden av ham, eller at en bikkje småsover ved hans føtter. Makthavere som sender bort velutdannede og arbeidsglade utenlandske jobbkandidater mens de omfavner tanken om at det er norsk kultur som er barrièren til integrering - at nasjonens integreringsfiasko med andre ord finnes i bunnen av et ølglass - svikter derved ikke bare de aller beste av "våre nye landsmenn".De svikter landet selv - og risikerer dets fremtidige velstand, frihet og sikkerhet.