Vern hele Trillemarka
Hundre av landets fremste biologiske forskere fra 17 universiteter, høyskoler og institusjoner leverte 20. november et opprop til Miljøverndepartementet, der man ba om at hele Trillemarka måtte vernes som naturreservat.
AV:
av
Publisert:
Oppdatert:
Fordi? Jo, fordi Trillemarka har verdi ut over landets grenser, var oppropet også undertegnet av ledelsen i den svenske Artdatabanken. Forskerne la vekt på følgende punkter:
I særklasse
Trillemarka-Rollagsfjell stiller i en særklasse med hensyn til verneverdier. Stortinget har vedtatt at tapet av biologisk mangfold skal stoppes innen 2010. Siden et flertall av våre arter lever i skog, og nær halvparten av rødlisteartene er skoglevende, er økt skogvern avgjørende for å nå dette målet. Med 93 rødlistearter og 76 kjerneområder er Trillemarka-Rollagsfjell unik i så måte. Stortinget har gjennom stortingsmelding nr. 25 (2002-2003) bestemt at et utvidet skogvern skal fange opp de områdene som har høyest verneverdi.Mangelanalysen fra NINA og Skogforsk påpeker et prekært vernebehov for de største skogområdene, og at skogvernet må økes fra dagens 1,4 prosent til minimum 4,6 pst. produktiv skog. Et fullt vern av Trillemarka-Rollagsfjell oppfyller mange viktige punkter i mangelanalysen, og vil være et meget viktig skritt mot en oppfylling av vernebehovet. Det kan nevnes at Sverige har prosentvis fredet langt mer produktiv skog enn det Norge har, selv om hele Trillemarka blir fredet.Største i Sør-Norge
Dette er det største gjenværende naturskogsområdet i Sør-Norge. Verneverdiene er meget store, betydelige deler av området omfatter skog som er lite påvirket, antall sjeldne og rødlistede arter er svært høyt og opptrer i til dels store og livskraftige populasjoner. Disse og flere andre egenskaper gjør Trillemarka-Rollagsfjell til et unikt naturdokument. Vi vil også peke på områdets betydning for forskning og undervisning, for naturopplevelse, og som potensial for naturbasert reiseliv.For langsiktig bevaring av artsmangfoldet er det viktig at størst mulig areal vernes:* Store områder inneholder flere arter.* Store områder inneholder større bestander av hver enkelt art, hvilket øker sjansen for overlevelse. Små bestander lever farlig.* Store områder tåler "naturlige katastrofer" som brann og stormfelling, uten at alle livsmiljøene blir ødelagt. Mindre verneområder kan i sin helhet rammes, slik at verneverdiene og artene går tapt. Store verneområder er både en "bank" for langsiktig overlevelse av mange arter, og et "kildeområde" for spredning ellers i landskapet.Et betenkelig faktum
De store verneverdiene er uløselig knyttet til områdets størrelse, og enhver reduksjon i areal innebærer en rekke reduserte verneverdier. Dette er særlig tydelig når en går fra det største (ca. 200 km2) til det minste (ca. 100 km2) alternativet:* Arealet produktiv skog reduseres til halvparten, og det er de rikere og lavereliggende skogtypene som blir mest redusert.* Spennet i skogtyper og variasjon blir dramatisk redusert, bl.a. ved at hele 6 av 7 bekkekløfter faller ut.* 26 kjerneområder, mange av dem blant de mest verdifulle og artsrike, faller ut.* Både antall rødlistearter og populasjonene av dem reduseres sterkt. Dette svekker langsiktig levedyktighet.Beklager redusert vern
Direktoratet for naturforvaltning har i sin innstilling av 2. oktober i år anbefalt vern av bare 147 km2. Vi beklager dette siden direktoratet på faglig grunnlag hadde planlagt å foreslå et av de største alternativene. Direktoratets rolle er å gi faglige råd, ikke å drive politikk. Ved direktoratets alternativ reduseres arealet produktiv skog med 17 km2, spennvidden i skogtyper blir redusert, hele 14 viktige kjerneområder med samlet areal på ca. 4 500 daa faller ut (blant annet områdets eneste kalkgranskog), og en rekke forekomster av sjeldne og truede arter blir liggende utenfor verneområdet. Dette innebærer samlet sett en betydelig reduksjon av verneverdiene.Siste mulighet til sikring
Dette er siste mulighet til å sikre et så stort, sammenhengende gammelskogsområde som et enestående referanselandskap av internasjonal betydning.Etter at Vassfaret gikk tapt som villmark på 1970-tallet, er Trillemarka den siste muligheten til å redde noe som er i nærheten av begrepet "villmark" under tregrensen i Sør-Norge. Om femti eller hundre år vil 200 km2 vernet skog i Trillemarka fremstå som noe helt unikt i nasjonal og nordisk sammenheng. De kommuner og fylker som har slike naturherligheter vil bli kjent og kunne dra nytte av nettopp dette.Prioriter nasjonale hensyn
Denne saken ligger i et spenningsfelt mellom nasjonale og lokale interesser. Trillemarka har nasjonal, og også internasjonal, verdi. Da bør nasjonale hensyn gå foran lokale interesser. Det er slike situasjoner naturvernloven er laget for. Det er derfor vi har en nasjonal naturvernpolitikk. Varig vern av hele Trillemarka som naturreservat er en viktig redningsaksjon for den norske naturarven.Les også
Siste fra seksjon
-
Til ære for norske jøder
Forslag. Norske jøder bør få en plass i Oslo. Men ikke slik Jan Erik Vold og Jahn Otto Johansen tenker den.
10 februar 2012 20:41

Kommentarer