Undertegnede er arkeolog, og jeg regner meg som meningsberettiget i saken om flytting av vikingskipene. Jeg har arbeidet med skipsarkeologi i hele mitt aktive yrkesliv, inkludert 12 år med samlingsansvar på Vikingskipshuset. Jeg har i en del sammenhenger frontet den faglige motstand mot flytting som finnes i miljøet av arkeologer og konservatorer ved Kulturhistorisk Museum, og føler det som en plikt å fortsette med det, spesielt etter at Kulturhistorisk Museums styre har gått inn for flytting.

Høye besøkstall.

Det er museumspolitisk forståelig at museets ledelse ønsker å flytte Vikingskipshusets innhold til det planlagte museet i Gamlebyen. "Filialen" Vikingskipshuset har omkring ti ganger så stort besøk som "moderhuset" Kulturhistorisk Museum i Frederiks gate 2. Høye besøkstall og god inntjening i det nye museet vil være avhengig av at det viktigste trekkplasteret blir med på lasset. Det er blitt argumentert med at Vikingskipshuset ikke lenger er noe bra museum. Det er for liten plass til publikum, salene er ikke klimatisert, og sikkerheten er for dårlig. Mye av dette er langt på vei riktig, men alt kan forbedres på stedet, med langt mindre omkostninger enn nybygg og flytting, og uten den risikoen flyttingen medfører.

Unnlatelsessynder.

I en åpen utstilling som Vikingskipshuset er det viktig med nok vakthold. Jeg har i mange år mast om at museet må få flere vakter, uten å bli hørt. I sommersesongen, med mange besøkende, er det tre vektere i museet, om vinteren én. Når denne ene vakten må kjøre handicapheis til toalettene i underetasjen, justere alarmen når det har gått en falsk alarm eller blir heftet med noe annet, er museet helt uten vakthold. Å holde oppsyn med hele museet, er for en enslig vakt en nokså umulig oppgave, uansett. Folk strekker seg forbi sperringene og tar på skipene, og det har vært nødvendig å sette glass foran roret både på Osebergskipet og Gokstadskipet, der det var kort avstand mellom sperring og treverk. Siden Vikingskipshuset ikke har eget budsjett, på tross av stor inntjening, er alle tiltak avhengige av å konkurrere med resten av Kulturhistorisk Museums behov.Kulturhistorisk Museums nåværende ledelse med museumsdirektør Egil Mikkelsen i spissen, har hatt 15 år på seg til å forbedre sikkerheten. Intet er skjedd på ledelsens initiativ i løpet av denne tiden. Nå er det tydeligvis hensiktsmessig å bruke egne unnlatelsessynder som et viktig argument for flytting. Heldigvis er det ikke så ille som det sies. Argumenter som at "barn klatrer i skipene" slik det er blitt hevdet i pressen, høres faretruende ut, men det er ikke sant.

Risiko.

Museumsetisk er det fortsatt like betenkelig at en bevaringsinstitusjon som Kulturhistorisk Museum våger å fatte et flyttevedtak som utsetter museets viktigste og skjøreste skatter for risiko, uten at flyttemetode og økonomi er utredet. Ved siden av stavkirkene, er vikingskipene på Bygdøy Norges mest kjente kulturminner. Det ser vi av antallet utenlandske gjester. Det finnes ikke en bok om vikingtiden uten bilder av skipene fra Gokstad og Oseberg. Dette er kulturminner i samme internasjonale klasse som pyramidene i Egypt og Akropolis i Athen. Denne delen av den internasjonale kulturarven eies av den norske stat og forvaltes av Universitetet i Oslo ved Kulturhistorisk Museum. Men hvordan forvaltningen skjer, er ikke bare Universitetets sak. Å forvalte denne skatten på beste måte, er et stort ansvar.En flytting kan gå forferdelig galt, det er bedre å ruste opp Vikingskipshuset og planlegge slik at det nye museet i Gamlebyen kan stå på egne bein.