Prisverdig. Det er flott at Vala Bjørnsson, Jan Carlsen, Kåre Willoch og mange andre har startet et opprør mot Regjeringens og bystyrets vanskjøtsel av felleseiendommen i Bjørvika. Forlengelsen og forhøyelsen av muren som ble påbegynt med Thons Hotell Opera, kan fortsatt stoppes.

Profittjakt

Forhistorien handler om teknologisk utvikling og profittjakt. Når ny transportteknologi gjør at skipsfarten trenger mindre havneplass, kan områder langs strandkanten i stedet brukes til innbyggernes felles beste. Men samtidig åpner ny byggeteknologi for at noen få kan berike seg på kommersiell bygging i havnebassenget. Alternativene er klare: Høyest profitt for noen få står mot innbyggernes behov.I et tiår har politikere som vil prate, men ikke styre, fylt bystyresal og aviser med fagre ord. Imens er styringen i Bjørvika flyttet fra folkevalgte organer til lukkede styrerom og enda mer eksklusive treffsteder. Og så prøver de å "selge" muren med nyordet barcode. Derfor: Stor takk til Jan Carlsen som krever en forståelig og synlig modell som viser nyordets innhold.

Historisk agering

Jeg vil rippe litt opp i hvordan bystyret i flere etapper har sagt ja til kommersialisme og nei til innbyggernes behov. Bystyret vedtok i 2001 en prinsippavtale om utviklingsselskap for Bjørvika. Det ene målet var "å sikre en helhetlig og god byutvikling i området". Så løse formuleringer kan bety hva som helst. Det andre målet var "å sikre eierne en høyest mulig verdistigning på eiendommene". Det er konkret og måles i AS-enes årsregnskaper.Partene i prinsippavtalen var staten, Oslo kommune, ROM Eiendom AS og Oslo S Utvikling AS. ROM Eiendom eies av Norges Statsbaner AS. Samferdselsminister Navarsete er generalforsamling der. I Oslo S Utvikling, eier ROM Eiendom AS og Entra Eiendom AS - der næringsminister Andersen er generalforsamling - hver sin tredel. Den siste tredelen i OSU AS eies av Linstow som igjen eies av etterkommere av skipsreder Wilhelmsen. Noen få politikere, direktørene deres og en rederfamilie skulle forvalte folkets eiendom.

Høyest økonomisk gevinst

RV hevdet at dette betydde å la grunneiernes ønske om maksimal fortjeneste styre utviklingen i Bjørvika. Vi foreslo i 2001 at bystyret i stedet skulle ta en pause og "ta opp forhandlinger med staten og de statseide selskapene for å få endret prin-
sippavtalen slik at tilrettelegging for bygging av rimelige boliger med vanlig god standard blir en overordnet del av selskapets formål". Resten av bystyret sa nei til det.Siden har "rimelige utleieboliger i Bjørvika" vært en politikerfrase til bruk ved valg og andre arrangementer der politikere viser frem noe annet enn sin egen politikk.Flere prosesser har gått side om side. Et like bredt bystyreflertall har opprettet HAV Eiendom AS, som er enda et kommersielt eiendomsselskap. Kommunale eiendommer i havneområdet er overført dit og unntatt fra folkevalgt styring. HAV Eiendom AS eies nå av kommunen slik ROM Eiendom eies av staten. Det er ingen juridiske hinder for å selge både eiendommer og aksjer i markedet.

Ufravikelige krav

I august 2003 vedtok bystyret reguleringsplan for Bjørvika, Bispevika og Lohavna. Like før hadde byrådet forhandlet frem utbyggingsavtaler som sier at antall kvadratmeter bruksareal er ufravikelig. Bystyret må gjerne vedta både brede gater og torg og noen lave bygg, men avtalene gir da eierne rett til å bygge enda høyere i resten av området. Disse avtalene og reguleringsplanen var oppfølging av bystyrevedtaket i 2001 om "å sikre eierne en høyest mulig verdistigning på eiendommene". Jeg påpekte i bystyret at dette betydde å bygge en mur mellom den gamle bebyggelsen og fjorden. 2001-avtalen og bystyrets oppfølgingsvedtak har bestemt kursen hittil. Men disse vedtakene og avtalene, som er ført i pennen av "Bjørvika-avdelingen" av Gutteklubben Grei, er jo bare papir. Oppskrytte barcode er modeller på store PC-er og fargetrykk på glanset papir. Ett bygg er påbegynt, men muren er ikke bygd. De skadelige vedtakene har ennå ikke satt varig preg på byen.

Sterkere politisk styring

Fagforbundets leder Jan Davidsen sa for halvannet år siden at: "I kampen mellom marked og styring må vi nå, etter over 20 år med markedsorientering, legge vekt på sterkere politisk styring, slik at folk gjennom demokratiske prosesser får større muligheter til å påvirke sin hverdag og samfunnets utvikling." Og om Bjørvika skrev Aften nylig på lederplass at "her må kommersielle interesser vike for byens og innbyggernes behov".Toppolitikere fra fire partier har siste uken lansert hver sine "løsninger". Men de går ikke tilbake på prinsippet om "høyest mulig verdistigning". Alle gode krefter bør derfor øke presset. Bjørvika kan og må planlegges på nytt. En forsinket bydel som er tilpasset befolkningens behov, er bedre enn bymuren som bare de kommersielle vil ha.