Vi har ingen kunnskap om hvorvidt pasienter faktisk opplever en slik plikt der dødshjelp er legalisert. Heller ikke i Nederland foreligger det pasientrettet forskning om dette. Det vi har, er forskning på legers praksis og holdninger, og legers oppfatninger av hvorfor enkelte av deres pasienter ber om dødshjelp. Forskerne har vært nøye med å presisere at vi derfor ikke vet hva pasientene selv mener.

Overraskede forskere.

I en studie ble ulike symptomer hos 138 nederlandske kreftpasienter med en ventet levetid på under tre måneder vurdert og klassifisert. 32 pasienter ble funnet å være unormalt deprimerte. Av de 138 pasientene ba 30 om eutanasi. Slik forespørsel ble fremsatt fire ganger hyppigere blant deprimerte enn blant de ikke-deprimerte. Funnet overrasket forskerne, som trodde at forespørsler om dødshjelp var veloverveide. Dette er et lovoppstilt krav som kan være oppfylt selv ved depresjon. Men særlig det at ikke-deprimerte i langt mindre grad syntes å ønske dødshjelp, tilsier at forespørslene om eutanasi ikke nødvendigvis er rasjonelle.Mange gamle syke plages av depresjon og manglende livslyst, og antallet slike pasienter vil øke. Parallelt står vi overfor store utfordringer i eldreomsorgen - godt beskrevet i Gulbrandsens kronikk. I Nederland diskuteres nå om dødshjelp til livstrøtte eldre skal aksepteres innenfor lovens rammer.Moralfilosofen Mary Warnock har sete i det britiske Overhuset. Hun støtter ikke bare forslaget til ny dødshjelplov i Storbritannia, men hevder også at eldre og skrøpelige har en plikt til å dø ved selvmord, for å spare sin familie for den belastningen de er, både psykologisk og økonomisk. Flere bioetikere er av samme oppfatning, og tilføyer at også samfunnsøkonomiske hensyn tilsier dette. Så overgangen er kort fra å tenke rett til å tenke plikt.

Realistiske bekymringer.

I en replikk 29. desember hevder Levi Fragell at Gulbrandsen benytter seg av "skremsler" om dødshjelp. Som vist er dette feil. Tvert imot lufter Gulbrandsen realistiske bekymringer. Samtidig er det viktig å understreke at gamle og alvorlig syke pasienter har anledning til å si nei til livsforlengende behandling. Men dette er ikke det samme som å bli tatt livet av, hverken fra en klinisk, etisk eller rettslig synsvinkel.