Religionens fornyede rolle

Religion har fått en forsterket og fornyet rolle, særlig i Vesten, det siste tiåret eller to. Det er to grunner: George W. Bush' inntog i verdenspolitikken og at religion later til å være en viktig dimensjon i vår tids konflikter.

Ikke få mener dessuten at disse to henger sammen. Dermed påpekes det til stadighet at vi alle må ta religion på alvor og begynne å ta høyde for religionens tilstedeværelse i de fleste sfærer av samfunnet.

Viktigere enn før?

Spørsmålet om hvorvidt religionen er blitt viktigere enn før, skal forbli ubesvart i denne omgang. Snarere bør vi et øyeblikk nettopp vende oppmerksomheten bort fra dette, og heller stille oss spørsmålet om hva vi egentlig refererer til når vi snakker om "religion" i det offentlige rom. Vi må med andre ord spørre oss om vi mener det samme med "religion" når vi diskuterer palestinske selvmordsaksjoner, Taliban og president George W. Bush, som vi gjør når vi snakker om julenissen eller behovet for å ivareta eller forkaste vår egen statskirke? Når vi antar at religion spiller en så viktig rolle i konflikter verden over - er det da egentlig teologi vi diskuterer? Eller er det noen former for religiøs utfoldelse? Eller, kan det være at det vi mer enn noe annet har i tankene er holdninger og handlinger som bryter med våre egne?

Unyansert debatt.

Gitt hvor mye vi diskuterer religion og hvor stor rolle religion tilegges for hvordan vi forstår vår egen samtid, er det overraskende hvor unyansert debatten er om det helt sentrale konseptet, nemlig religion. Med andre ord; gitt så stor oppmerksomhet som religion vies, later vi til å være imponerende ureflekterte i forhold til hva vi snakker om. Det er kanskje ikke så underlig at religionsbegrepet virker stort og uhåndterlig. Religionen har vært å finne i så nær alle kulturer gjennom tidene, i et utall forskjellige former. Dermed later religion simpelthen til å være umulig å definere på en måte som innbefatter alle de religioner vi kjenner til. Men, det betyr ikke at man ikke kan peke på noen sentrale dimensjoner som kan bidra til å gjøre "religion" til et mer funksjonelt begrep.

Mellom generasjoner.

På tross av de store variasjonene mellom de ulike religiøse organisasjonstypene, vil eksempelvis all religion sikre at den er et fellesskap og at dette fellesskapet overfører religionens innhold fra generasjon til generasjon. Dette er et fellesskap som kan være del av den kulturen den eksisterer i, men likevel ha særlige trekk som gjør det problematisk å sette likhetstegn mellom kultur og religion. Religionens normer bidrar til å forme hvordan troende ser på verden. Vårt syn på verden har innvirkning på våre handlinger, og religion kan dermed være en faktor med sterk innflytelse på hvordan vi organiserer våre samfunn. Religionens klassifiseringssystemer innebærer med andre ord en systematisering av rett og galt, som i sin konsekvens vil være avgjørende for hvordan vi lever våre liv, så vel som for de grunnleggende normene for samfunnet.

Strategisk valg.

Ett viktig skille i religionsvitenskapen går ut på å differensiere mellom det religion er og det religion gjør. Det betyr at vi må trekke et skille mellom hvilke komponenter religion består av og hvilke handlinger religiøse forestillinger medfører. Begge tilnærmingsmåter har naturligvis sine fordeler, og innenfor religionsvitenskapen dreier dette seg derfor om et strategisk valg vedrørende hvilken innfallsvinkel som vil være mest formålstjenlig til å forstå sitt studieobjekt. Det er dermed ikke et normativt spørsmål. Utenfor akademia har derimot spørsmålet om hvordan man skal nærme seg religion utviklet seg til i høyeste grad å bli en normativ utfordring. Problemstillinger som vedrører religion knyttes til større eksistensielle og samfunnsmessige spørsmål som rett versus galt, for versus mot, liv versus død og - i sin ytterste konsekvens - fred versus krig. Dette viser hvor komplekst fenomenet religion er. Religion former - og er samtidig formet av - samfunnet, av den sosiale og kulturelle konteksten som enhver religion lever innenfor.

Utenfor nasjonale grenser.

I en verden med sterk demografisk vekst og en stadig større forflytning på kryss og tvers av landegrensene, er det ikke lenger slik at kulturer og religioner er låst til sine begrensede territorier. I stedet blir religion i stadig økende grad transportert utenfor nasjonale grenser. Det innebærer at forskjellige former for religionsutøvelse ikke bare møter hverandre, men utfolder seg på samme sted til samme tid.Dette øker behovet for et mer nyansert - og dermed også et mer presist - religionsbegrep. Vi trenger med andre ord å dyrke frem et religionsbegrep som gjør "religion" mer håndterlig. Vi må venne oss av med å behandle religion som bare religion.

Religion mer enn teologi.

Enhver forståelse av samtidens ulike religioner må innebære at vi forstår religion som noe mer enn teologi eller vage referanser til noen-som-mener-noe-annet-enn-oss. Med andre ord: enhver forståelse av religion må vie oppmerksomhet til at religionsbegrepet både refererer til dogmatiske trossystemer, til sosiale praksiser, og selve måten vi organiserer samfunnene våre på - vi må simpelthen forholde oss til at religioner strekker seg langt utenfor den religiøse sfæren. Dette er ikke en lovprisning av religionen. Og det er ei heller det motsatte. Men, det er et ønske om å være mer presis i diskusjonen av viktige samfunnsmessige spørsmål.
Send ditt innlegg til debatt@aftenposten.no Mer informasjon om debattinnlegg og kronikker finner du her.

Siste fra Debatt

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn