I tråd med den nye Handlingsplanen mot menneskehandel (2006-2009) har Regjeringen instruert utlendingsforvaltningen om å tilby antatte ofre for menneskehandel en seks måneders "refleksjonsperiode". Dersom en i løpet av denne perioden har brutt med miljøet bak menneskehandelen, og politiet har innledet straffeforfølgning mot bakmenn i saken, kan en få en midlertidig ettårig arbeidstillatelse. Det er positivt at den totalt mislykkede "refleksjonsperioden" på 45 dager nå er utvidet, men NOAS frykter at heller ikke en midlertidig arbeidstillatelse vil være et godt nok incentiv for å få ofre for menneskehandel til å samarbeide med politiet når risikoen for represalier fra menneskehandlere er alvorlig. En reell mulighet for å få varig beskyttelse i Norge vil gi dem langt større motivasjon. Vi er også kritiske til at tiltaket i utgangspunktet ikke omfatter de med endelig avslag på asylsøknad. Enkelte ofre vil velge å fortelle om sin situasjon og ta risikoen med å samarbeide med politiet først etter å ha forsøkt andre muligheter for beskyttelse i Norge. Det er uheldig at også de som omfattes av Dublin-avtalen ekskluderes fra denne ordningen, dvs. de som har søkt om asyl i Norge først etter å ha oppholdt seg i et EU-land. Norge kan da bli "kvitt" problemet ved å tilbakeføre et offer for menneskehandel til et annet europeisk land. Menneskehandel er en form for grenseoverskridende kriminalitet, og de europeiske landene må i slike tilfeller være mer opptatte av hvordan man på best mulig måte kan gi beskyttelse til de aktuelle ofrene og mindre opptatt av å legge ansvaret til andre land. Ønsket om å opprettholde en streng asylpraksis, blir på denne måten et hinder i arbeidet mot menneskehandel.