HVA MAN BETALER FOR. Bernt Hagtvet reiser i sin kronikk i Aftenposten 27. januar en uhyre viktig problematikk, ikke bare om arven etter Arne Næss, men også om hva man kan tillate seg å ta betalt for ved dagens norske universiteter og høyskoler.Om ikke filosofene er ham dypt takknemlig, bør i alle fall studentene være det. Med ruineringen av Arne Næss' livsverk sikter Hagtvet til det faktum at Næss' lærebok, "Elementære logiske emner" (ELE), som tidligere var den sentrale del av examen philosophicum (ex.phil.) ved de fleste av landets universiteter har mistet denne rollen totalt, selv om den eller varianter av den fremdeles er i bruk enkelte steder.

Dogmatisk studium.

Det studentene betaler dyrt for i dag, er derimot et ex.phil. som i realiteten er et svært dogmatisk studium hvor pedagogikken går ut på å få studentene til å lære pensum. Den kritiske dimensjon er pakket bort. Samtidig seiler studiet under falskt flagg med sitt ry av å være en forlengelse av Arne Næss' livsverk. Studentene er med andre ord utsatt for en form for akademisk bedrageri, som de ikke er i stand til å beskytte seg mot. De burde egentlig ha kunnet klage til en akademisk ombudsmann, slik at de kunne få pengene sine tilbake.Grunnen til at de synspunkter Hagtvet lanserer ikke tidligere har vakt noen bred debatt, er at relativt få personer i offentligheten vet hvordan ex.phil. har forandret seg (og enda færre har satt seg inn i forholdet mellom ex.phil. og den nyere fakultetsrelaterte examen facultatem (ex.fac.) som også inngår i førstesemesteret). Dessverre gjelder det nok at de fleste som vet om at Arne Næss' livsverk ligger i ruiner har stor interesse av ikke å risikere noen offentlig debatt om saken.Selv om jeg ikke forholder meg like omfavnende til Arne Næss' livsverk som Hagtvet gjør, slutter jeg meg i store trekk til hans synspunkter.Arbeid med tolkning, presisering og saklighet er en svært god måte å møte studentene på, enten de kommer fra Norge eller fra andre kulturer. Det forbereder dessuten ikke bare studentene på skarpere krav til egen begrepsbruk i hverdagen, men også på vitenskapelig arbeid og uttrykksmåte. Følgen av ELEs bortfall er at også de gjenværende disipliner, etikk og vitenskapsteori blir skadelidende. Ikke bare i den forstand at den praktisk orienterte logikkskolering har bortfalt, men også fordi den begrepslige skjerpingen i etikk og vitenskapsteori blir uten noen grunnleggende faglig forankring i logisk skjerping. Bortfallet av denne type undervisningstemaer er altså et stort tap for akademisk skolering i Norge. Grunnen til bortfallet av ELEs sentrale stilling er reduksjonen av ex.phil. til et tredjedels semester. Dermed får vi en dobbel ruinering. Først blir ex.phil. omgjort til en akademisk ruin, deretter blir det til en økonomisk ruin.

Økonomisk ruin.

Dagens situasjon er en økonomisk ruin for de norske filosofiske instituttene fordi man tidligere fikk betalt for å ha studentene over nærmere et helt semester, mens man i dag bare får betalt for å ha dem for en tredjedel av semesteret.Av denne grunn er dagens norske universiteter tvunget til å ansette folk i helårlige undervisningsstillinger for å kunne undervise studentene om høsten billigst mulig, mens disse underviserne stort sett er uten undervisningsoppgaver om våren - siden det da er få studenter. Dette skaper (hvis vi skal se på praksis) til syvende og sist en faglig ruin av ex. phil.: Et stort akademisk proletariat av filosofer som først og fremst må være gode til å fremstille andres lærebøker, (mens forskningstalenter går for lut og kaldt vann) - som forelesere i et mer og mer uvitenskapelig skuespill som koster skattebetalerne flere hundre millioner kroner årlig.Hva bør Hagtvets utspill få som konsekvens? Jo, alle som i dag har oppdrag med å utrede og planlegge undervisning og forskning på universitetsnivå i Norge, bør ta frem denne saken i sine komiteer, uansett om den passer direkte inn i deres eksplisitte mandat eller ikke. Men til alle disse utredere bør det til orientering sies (noe Hagtvet legger liten vekt på) at ELE mange steder lever videre under dekke av den delen av førstesemesterundervisningen som heter ex.fac. Spørsmålet er da om man ikke for å bevare Arne Næss' livsverk i tråd med ELEs intensjoner, må styrke ex. fac, og enten radikalt endre eller avskaffe ex.phil. Det var da innholdet i disse to examener skilte lag at forfallet startet for alvor.