Jeg ville reagert på fire-fem (og høyst åtte) av de 90 lederne dersom jeg hadde funnet dem i "motsatt" avis.I en debatt med Clemet i NRKs Dagsnytt Atten på mandag pekte politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten på at vi har en politisk felleskultur i Norge. Vi er rett og slett ikke så uenige i dette landet.Javisst eksisterer det konsensus i Norge - i journalistmiljøet. Utenfor redaksjonene kan man snakke om konsensus bare ved å overse blant annet meninger som representeres av Norge største/nest største parti. Frp ligger rett og slett utenfor den dannede offentlighet, og teller derfor ikke når konsensus skal identifiseres. Det gjelder også mange liberalkonservative utenfor Frp, som meg selv.

Ikke egne standpunkter.

Problemet er ikke bare at Aftenpostens meninger er profilløse eller politisk korrekte, men at mange av lederartiklene ikke inneholder egne standpunkter overhodet. Isteden gir mange en nøytral beskrivelse av en problemstilling eller et fenomen.Jeg fant 16 slike ledere i Aftenposten. I tillegg kommer åtte stykker der det uttrykkes meninger som bare de mest kverulerende vil si seg uenig i, som når avisen (21. januar) slår fast at Mona Sahlin som leder for de svenske sosialdemokratene "innebærer store muligheter for fornyelse".

Temmelig meningsløse.

Den 2. januar beskriver avisen stillstanden i forhandlingene mellom EU og Tyrkia og avslutter lakonisk med at "Norge er som vanlig på sidelinjen". Det er mulig at lederskribenten anser dette som et subtilt kamprop for norsk medlemskap i EU. Etter mitt skjønn er altså fire av ti ledere i Aftenposten i januar temmelig meningsløse. Stanghelle slo tilbake mot Clemet ved å vise til avisens klare og formodentlig modige standpunkt mot Irak-krigen. Dermed bekreftet han det andre problemet med norske aviser - at de mener nesten det samme. Hvor modig er et standpunkt som deles av samtlige norske aviser, trolig av praktisk talt alle Stanghelle omgås, og av den forrige og nåværende regjeringen?Problemet med Aftenpostens ledere er ikke først og fremst at de ikke er borgerlige, men at de nesten aldri utfordrer noen.Lederartiklene i landets viktigste avis spiller kort sagt ingen rolle.