KAN FORSTERKE KONFLIKTENE. Gransking er lite egnet som erstatning for politisk debatt eller til å finne minnelige løsninger med respekt for alle parter. Er det politisk uenighet som ligger bak, kan gransking forlenge og forsterke konfliktene. Alle parters interesser omfatter ikke bare enkeltpersonenes, men også institusjonens og medlemmenes interesser, og alt det institusjonen skal stå for.

Hva granskerne skal gjøre.

Dernest er det grunnleggende å angi klart hva granskerne skal gjøre, fordi kvaliteten av en gransking særlig avhenger av fire forhold: Presist mandat, nok tid, et apparat stort nok og kompetent nok, og betryggende regler for saksbehandling. Mandatet er særlig viktig: Jo skarpere oppgaven er beskrevet, jo bedre kan arbeidsmetodene velges.Granskerne må få den tid som kreves. Utvalget bør ha dyktige fagfolk og sindige lekfolk. Ved kontroversielle spørsmål eller saker som vekker sterke følelser (som store ulykker) må granskingen ha stor autoritet. Gransking kan ha mye for seg hvis målet er å påvirke fremtiden. Man gjennomgår da et system for å se etter svikt og fremme forslag om å forbedre virkemåten. Ulykkeskommisjoner er eksempler. De gjennomgår hendelsesforløpet, mens personers eventuelle skyld normalt ikke er et sentralt tema.

Uklare regler.

Dette er viktig, fordi gransking bygger på inkvisisjonens prinsipp: Granskerne arbeider tilbaketrukket, i det stille; de etterforsker, og avgir selv sin uttalelse. Samtidig er det uklare prosedyreregler for gransking. Det gir dårlig rettssikkerhet; de granskede står svakt, uten fullt innsyn. Granskingen mangler rettergangens sterke sider: Klare prosessregler, offentlighet, kontradiksjon med partenes rett til gjensvar og argumentasjon for en dommer, i full åpenhet.På denne bakgrunn kan det reises spørsmål om disse hensyn er godt ivaretatt her. LO-granskerne fikk et vagt mandat de selv skulle presisere. Det er derfor uklart hva som skal undersøkes. Er det en personalsak, eller flere konkrete episoder? Er det lederstilen som skal under lupen, eller skal man granske arbeidsmiljøet innen hele LO- organisasjonen?

Er jusen hovedsak?

Granskningsutvalget består av tre velkvalifiserte arbeidsrettsjurister. Spørsmålet er likevel om jusen her er hovedsaken. Er man uenig om helt andre spørsmål? Ledelse av LO krever sterke personligheter, personlige motsetninger kan lett oppstå. Det kan være taktisk og politisk uenighet om LOs kurs, f.eks. LOs internasjonale arbeid. Slike spørsmål kan ikke avklares ved gransking, men ved å drøfte LOs kursvalg. Gjelder det arbeidsmiljø, er LO-spesialister. Det gjelder også varsling. Kommisjonen har invitert alle i LO til å ta kontakt, gjerne anonymt. Hvis systemsvikt skal avdekkes, kan det være tjenlig, som ved varsling. Men ellers bør kommisjonen være tilbakeholdende mht. ansiktsløse utsagn. En granskingsrapport er ingen dom, den mangler det grunnlag og de garantier en kontradiktorisk prosess gir.

Ikke juridisk objektiv.

Det er feil å tro at en gransking alltid er juridisk objektiv. Selve ordet er forførende: Gransking lyder som "forskning", som søking etter sannhet. Men er det i virkeligheten tale om LOs kursvalg og strategi, kan et granskingsutvalg ikke gi noen løsning. LO er skeptisk til outsourcing, nettopp fordi det forkludrer ansvaret. De som har ansvar i LO må fastholde sin suverenitet til å forme organisasjonens fremtid. Deres ansvar går til medlemmene, ikke til VG eller Holmgang. De kan ikke abdisere fra dette ansvar.Under mediekjør og opinionspress valgte sekretariatet en gransking. Det er spørsmål om dette overhodet kan gi noe godt svar på LOs problemer.LO burde selv ha ryddet opp, bl.a. ved arbeidslivets normale metoder. Nå kan kombinasjonen av mediekjør og gransking bli utnyttet av krefter som ikke vil LO vel.